Kristi legemsfest, romersk-katolsk høytid, heter siden 1970 Festum sanctissimi Corporis et Sanguinis Christi ('festen for Kristi allerhelligste legeme og blod'), feires første torsdag eller søndag etter Treenighetssøndag. Man feirer Jesu nærvær i alterets sakramente, og mange steder blir det vigslede alterbrød båret i utendørs prosesjon. Festen oppstod som følge av åpenbaringer til nonnen Juliana i Liège. I 1264 befalte Urban 4 at den skulle overholdes i hele kirken, noe som ble gjennomført i løpet av 1300-tallet. Tekstene til festen tilskrives Thomas Aquinas.