Kristi legemsfest, romersk-katolsk høytid, heter siden 1970 Festum sanctissimi Corporis et Sanguinis Christi ('festen for Kristi allerhelligste legeme og blod'), feires første torsdag eller søndag etter Treenighetssøndag. Man feirer Jesu nærvær i alterets sakramente, og mange steder blir det vigslede alterbrød båret i utendørs prosesjon. Festen oppstod som følge av åpenbaringer til nonnen Juliana i Liège. I 1264 befalte Urban 4 at den skulle overholdes i hele kirken, noe som ble gjennomført i løpet av 1300-tallet. Tekstene til festen tilskrives Thomas Aquinas.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.