Krampus – Store norske leksikon

På begynnelsen av 1900-tallet laget illustratører postkort med Krampus som motiv.

Kort med Krampus.

Public domain, via Wikimedia Commons.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Krampus er et uhyggelig vesen i folketro fra Østerrike, som det der er vanlig å kle seg ut som i førjulstiden. Krampus kommer som medhjelper til den gavegivende helgenen Sankt Nikolas, men kan også opptre sammen med andre krampuser i store flokker. Sankt Nikolas belønner lydige barn med gaver, mens Krampus straffer barn som ikke har oppført seg. Uskikkelige barn kan angivelig få slag fra en kjetting eller et bjerkeris. De som har oppført seg dårlig kan også bli stappet ned i en kurv eller sekk og bli bortført.

Krampus har pels på kroppen, klør på fingrene, en eller to hover på beina, hengetunge og store bukkehorn. Han har ofte en kjetting i hånden.

Tradisjoner

Krampuslauf

På kvelden 5. desember arrangeres det krampuslauf, krampusløp, flere steder i Østerrike. Krampuslauf er et opptog hvor store flokker med menn kler seg ut som Krampus og springer gjennom byen. Opptoget lager mye bråk. De utkledte brøler, rasler med kjettinger og har digre kubjeller som lager lyd på ryggen.

Postkort

På begynnelsen av 1900-tallet laget illustratører postkort med Krampus som motiv. «Gruss von Krampus!» stod det på kortene, «Hilsen fra Krampus!». Kortene viste barn som ble riset, jaget eller bortført av Krampus. På noen kort var det barna som jaget han. Kortene ble populære samle- og bytteobjekter for barn.

Krampus i populærkulturen

Siden 2000-tallet har Krampus blitt en internasjonal julefigur. Han er brukt i mem, som julepynt, på t-skjorter og på julegensere. Krampus har også dukket opp i TV-serier, tegneserier og i skrekkfilmer. Den mest kjente filmen heter Krampus og kom i 2015.

Bakgrunn

På 1300-tallet ble det vanlig å feire minnedagen til Sankt Nikolas, 5. eller 6. desember på klosterskolene i Mellom-Europa. Sankt Nikolas la igjen små gaver til de barna som hadde vært flinke og hadde oppført seg. De ulydige fikk et bjerkeris eller en kjepp som læreren kunne slå dem med. På 1400- og 1500-tallet spredte skikken med å gi gaver seg fra skolene til hjemmene. Familier kunne få besøk av en mann utkledt som sankt Nikolas. Nikolas kom ofte sammen med en mystisk, svartkledd skikkelse. Sankt Nikolas kontrollerte ofte om barn kunne bibelvers eller sitere bønner. Barn som ikke hadde oppført seg eller ikke kunne bibelvers fikk trusler om å bli straffet eller bortført av den skumle medhjelperen hans.

Sankt Nikolas´ skumle medhjelpere

Skikken med at Nikolas deler ut gaver sammen med en nifs hjelper er svært populær. Det finnes særegne varianter i forskjellige land i Mellom-Europa. Eksempler er Knecht Ruprecht i Tyskland, Belsnickel i sør i Tyskland, Schmutzli i Sveits og Père Foutterard i Frankrike. Kostymet til figurene ligner ofte: Ansiktet er svartmalt eller sotete. Kroppen er dekket av mørke og fillete klær. Han har en striesekk i hånden eller en stor kurv på ryggen. De fleste har også skjegg og bustete hår. Krampus skiller seg ut ved at han er mer dyrisk enn sine menneskelignende kollegaer, og at han også kan opptre i flokk.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Bauchamp, Monte, Krampus, The Devil of Christmas. Last Gasp of San Francisco, San Francisco 2010
Hawkins, Paul, Bad Santas and other creepy Christmas Characters. Simon & Schuster UK Ltd, London 2013
Siefker, Phyllis, Santa Claus, Last of the Wild Men. McFarland & Company, Inc., Publishers, North Carolina, London 1997

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Vesener i folketroen

Sveinung Lutro