Korbinian Brodmann

Korbinian Brodmann var en tysk nevroanatom og psykiater, kjent for sin kartlegging av storehjernens mikrostruktur og klassifiseringen av hjernebarkens områder.

Brodmann studerte i München, Würzburg, Berlin og Freiburg, og tok doktorgraden i 1898 etter å ha praktisert som lege ved forskjellige nevrologiske klinikker. I 1900 kom han til den psykiatriske klinikken i Jena, hvor han også studerte psykologi. I 1901 fikk han stillingen som leder av det nevrobiologiske laboratoriet i Berlin, samtidig som han ble redaktør av tidsskriftet Journal für Psychologie und Neurologie.

I Berlin ble han til 1910, og det var her han utviklet sitt cytoarkitektoniske «kart» (det vil si de enkelte cellegruppenes plassering) over hjernen som han publiserte i 1909 under tittelen Vergleichende Lokalisationslehre der Grosshirnrinde (Sammenlignende lokalisasjonslære over storhjernebarken). Arbeidet fant sted under svært vanskelige forhold som gjorde det umulig å drive dette videre, slik han hadde ønsket, blant annet fordi Det medisinske fakultetet i Berlin nektet å godkjenne arbeidet.

Brodmann flyttet til Tübingen i 1910, hvor han fikk et professorat, og i 1916 ble han prosektor ved et sinnssykehus i Halle. To år senere ble han kallet som professor og leder av det nyopprettede forskningsinstituttet for psykiatri i München. Her døde han av sepsis to år etter, bare 49 år gammel.

Gjennom et møysommelig arbeid ved mikroskopet fikk Brodmann laget og undersøkt vevsprøver fra hele overflaten av storehjernen, og han oppdaget da at cellestrukturen varierte fra område til område. Kriteriene for undersøkelsen var: tykkelsen av hjernebarken, spredningen av cellene, den relative tykkelsen i de enkelte cellelagene (laminae), forekomsten av visse celletyper, tettheten av celler og affiniteten til fargingen. På den måten klassifiserte han hjernebarken i 52 kortikale områder, gruppert i 11 histologiske regioner. På grunnlag av dette hevdet han at det hadde funnet sted en økende differensiering i løpet av evolusjonshistorien.

Brodmanns studie danner basis i den moderne oppfatningen av sentralnervesystemet, idet den bragte orden i et av kroppens mest forvirrende vevsområder. Den har vært en viktig stimulans til videre forskning, og selv idag er det få lærebøker i nevrologi og nevroanatomi som unnlater å omtale og presentere Brodmanns cytohistologiske «kart».