Konungastyrelsen er en svensk didaktisk-politisk avhandling fra midten av 1300-tallet. Verket er formet som en manual i kunsten å regjere og tilhører således sjangeren fyrstespeil.
Um Styrilsi Kununga ok Höfþinga
Den opprinnelig tittelen på verket er Um Styrilsi Kununga ok Höfþinga («om kongers og høvdingers styre»).
Konungastyrelsen var sannsynligvis skrevet på oppfordring av kong Magnus Eriksson for sønnene Erik og Håkan i tidsrommet 1340–1350. Selv om flere hypoteser om forfatterens identitet har blitt foreslått, er Konungastyrelsens forfatterskap fremdeles anonymt. Blant de foreslåtte er dekan og kansler Philippus Ragvaldi og magister Mathias, den hellige Birgittas skriftefar.
Konungastyrelsen er inndelt i fire deler.
Teksten har oppstått uavhengig av den norske Konungs skuggsiá. Dens hovedkilde er en fransk fyrstespeil av Aegidius Romanus, De regimine principum, fra omkring 1280, skrevet for den franske tronarvingen Filip IV. Andre kilder er også Aristoteles' Politik, Thomas Aquinas og det gamle testamentet.
Den eneste kilden som inneholder teksten i sin helhet idag, er en trykket transkripsjon fra 1634 gjort av riksantikvaren Johan Bure. Denne transkripsjonen var basert på et håndskrift som kun kort tid etter må ha gått tapt, og denne håndskriften var trolig ikke hovedhåndskriftet.
Kun 17 år etter Bures død ble en latinsk oversettelse utgitt av Johan Scheffer i 1669. I forordet til denne utgaven vedlegger han at Konungastyrelsen faktisk aldri hadde eksistert i et middelalderhåndskrift i det hele tatt, og at Bures utgave var en forfalskning i samarbeid med Johan Skytte og kong Gustav II Adolf. Selv om denne proklamasjonen senere ble avkreftet, var dette en vedvarende og senlivet påstand.
Ikke før i 1867 ble denne diskusjonen avklart, da et fragment av et middelalderhåndskrift ble funnet i Nasjonalarkivet i Helsinki. Dette fragmentet finnes idag under signaturen Codex Holmiensis B 219, men er bedre kjent som Vadstenafragmentet. Filologiske undersøkelser har bekreftet at dette fragmentet opprinnelig var del av et annet håndskrift enn det Bure baserte sin tekst på, og det må derfor ha eksistert flere håndskrifter av Konungastyrelsen. Ingen flere konflikter angående tekstens proveniens har siden oppstått. Kun 11 år etter Vadstenafragmentet ble funnet, ble en ny utgave publisert av Robert Geete i 1878. Denne utgaven er utelukkende basert på Bures utgave, men har et normalisert øst-norrønt språk.
I nyere tid har flere forskere funnet forelegg for teksten også i svensk samtidig kildemateriale. Det har blitt konstatert sterke likhetstrekk mellom Konungastyrelsen og ulike normative diskurser, for eksempel Konungabalken i Magnus Erikssons Landslag, Södermannslagen og Skänningestadgan. Ideologisk sett er det også klart at teksten har store likheter med den hellige Birgittas Revelationes Celestes. Resultatet av denne forskningen viser at Konungastyrelsen er langt mer uavhengig av sin hovedkilde, Aegidius, enn tidligere antatt.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.