Konungastyrelsen er et didaktisk-politisk avhandling. Verket er formet som en manual i kunsten å regjere og tilhører således sjangeren 'fyrstespeil'.

Den opprinnelig tittelen på verket er: Um Styrilsi Kununga ok Höfþinga.

Konungastyrelsen var sannsynligvis skrevet på oppfordring av kong Magnus Eriksson for sønnene Erik og Håkan i tidsrommet 1340-50. Selv om flere hypoteser om forfatterens identitet har blitt foreslått, er Konungastyrelsen's forfatterskap fremdeles anonymt. Blant de foreslåtte er dekan og kansler, Philippus Ragvaldi, og magister Mathias, den hellige Birgittas skriftefar. 

Konungastyrelsen er inndelt i fire deler. 

  1. Hvorfor folket behøver en konge og hvem det bør være.
  2. Hvorfor konger og høvdinger skal styre seg selv. 
  3. Hvordan de skal styre sine nærmeste underordnede.
  4. Hvordan de skal styre landet og allmuen. 

Teksten har oppstått uavhengig av den norske Konungs skuggsiáDens hovedkilde er en fransk fyrstespeil av Aegidius Romanus, De regimine principum, fra ca. 1280, skrevet for den franske tronarvigen Filip IV. Andre kilder er også AristotelesPolitik, Thomas Aquinas og det gamle testamentet. 

Den eneste kilden som inneholder teksten i sin helhet idag, er en trykket transkripsjon fra 1634 gjort av riksantikvaren Johan Bure. Denne transkripsjonen var basert på en håndskrift som kun kort tid etter må ha gått tapt, og denne håndskriften var trolig ikke hovedhåndskriftet.

Kun 17 år etter Bures død ble en latinsk oversettelse utgitt av Johan Scheffer i 1669. I forordet til denne utgaven vedlegger han at Konungastyrelsen faktisk aldri hadde eksistert i en middelalder håndskrift i det hele tatt, og at Bures utgave var en forfalskning i samarbeid med Johan Skytte og kong Gustav II Adolf. Selv om denne proklamasjonen senere ble avkreftet, var dette en vedvarende og senlivet påstand.

Ikke før i 1867 ble denne diskusjonen avklart, da et fragment av et middelalderhåndskrift ble funnet i Nasjonalarkivet i Helsinki. Dette fragmentet finnes idag under signaturen Codex Holmiensis B 219, men er bedre kjent som Vadstenafragmentet. Filologiske undersøkelser har bekreftet at dette fragmentet opprinnelig var del av en annen håndskrift enn den Bure baserte sin tekst på, og det må derfor ha eksistert flere håndskrifter av Konungastyrelsen. Ingen flere konflikter angående tekstens proveniens har siden oppstått. Kun 11 år etter Vadstenafragmentet ble funnet, ble en ny utgave publisert av Robert Geete i 1878. Denne utgaven er utelukkende basert på Bures utgave, men har et normalisert øst-norrønt språk. 

I nyere tid har flere forskere funnet forelegg for teksten også i svensk samtidig kildemateriale. Det har blitt konstatert sterke likhetstrekk mellom Konungastyrelsen og ulike normative diskurser, for eksempel Konungabalken i Magnus Erikssons Landslag, Södermannslagen og Skänningestadgan. Ideologisk sett er det også klart at teksten har store likheter med den hellige Birgittas Revelationes Celestes. Resultatet av denne forskningen viser at Konungastyrelsen er langt mer uavhengig av sin hovedkilde, Aegidius, enn tidligere antatt. 

Dannert, Leif. 'Konungastyrelsens politiska åskådning och skriftens datering', i Historisk Tidsskrift för Finland, 23 (1938) pp. 43-60 -

Delsing, Lars-Olof. 'Konungastyrelsens ortografi och tillkomsthistoria', i Studier i Svensk språkhistoria 5. Förhandlingar vid Femte sammankomsten för svenska språkets historia. Umeå 20-22 november 1997 (Umeå: 2000) pp. 117-138

Drar, Kristin. 'Konungens herravälde såsom rättvisans, fridens och frihetens beskydd (upublisert doktoravhandling, Stockholm Universitet, 1980)

Moberg, Lennart. 'Konungastyrelsen - En Nyttigh Bok / Om Konnunga Styrilse och Höfdinga - Johannes Bureus utgåva 1634' i Samlingar av Svenska Fornskrifsällskapet, 69:1 (Uppsala: SFSS, 1964)

Moberg, Lennart. 'Konungastyrelsen. En filologisk undersökning', in Samlingar av SFSS, 69:2 (Uppsala: SFSS, 1984)

Preste, Tania. 'The King's Virtues in Swedish Mirrors for Princes ca. 1300-1600', in 'Shaping Heroic Virtue: Studies in the Art and Politics of Supereminence in Europe and Scandinavia', Stefano Fogelberg and Andreas Hellerstedt (eds) (Leiden: Brill, 2015) 

Ronge, Hans H. 'Om Konungastyrelsen', i Arkiv för Nordisk Filologi, 101 (1986) pp. 211-29 - Wollin, Lars. 'Konungastyrelsen - En edition i tiden?', i Språk och Stil, 5 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.