Kjetil André Aamodt

I Aamodts oppvekst var alpint et familieforetak. Foreldrene la alt til rette for å skape toppalpinister av sine to barn. Faren Finn Aamodt var trener, og hele familien ordnet hverdagen rundt alpintreningen. Mor og far tok ferie hver for seg slik at barna skulle få stå mest mulig på ski.

Da Kjetil André en gang maste seg til å slippe alpintreningen for å få delta i en juleturnering i fotball, satte faren ham av utenfor hallen med følgende avskjedsreplikk: «Tenk på denne dagen her når du taper et OL-gull med noen hundredeler.» Dette var trolig spøkefullt ment, men replikken sier nok mye om hvor viktig alpinidretten var for hele familien Aamodt. Den gikk også foran skolegangen, den kommende alpinist Aamodt fullførte ikke videregående skole.

Kjetil André Aamodt var en alpinist utenom det vanlige alt i juniorklassen. Da han under junior-VM i 1990, som siste års junior, tok seieren i utfor, super-G og kombinasjonen og sølv i storslalåm og slalåm, måtte det være klart for alle at man hadde med en kommende storalpinist å gjøre. Stjernestatusen kom også fort: Kjetil André Aamodt slo gjennom som toppalpinist alt som første års senior da han tok sølv i VM i super-G i 1991. Med denne medaljen innledet Aamodt sin store internasjonale alpinkarriere. Året etter sikret han seg sitt første olympiske gull. Under OL i 1992 tok Aamodt gull i super-G og bronse i storslalåm. Under VM i Japan i 1993 fulgte han opp med å vinne både slalåm og storslalåm og ta sølv i kombinasjonen.

Foran OL på Lillehammer i 1994 var dermed forventningene store. Her ble det imidlertid ikke gull. Aamodt satt igjen med sølv i kombinasjonen og utfor – der han tapte OL-gullet med fattige fire hundredeler – og bronse i super-G. Gjevt gull ble det likevel også denne sesongen da han vant verdenscupen sammenlagt.

Alt i alt tok Aamodt medaljer i fire olympiske leker hvorav fire gull. Han ble olympisk mester i super-G i Albertville 1992. I samme OL kjørte han inn til en bronsemedalje i storslalåm. Under OL på Lillehammer i 1994 tok han sølv i utfor og alpin kombinasjon, samt en bronsemedalje i super-G. Aamodt deltok i OL i Nagano i 1998, med femteplass i super-G som beste resultat. I Salt Lake City 2002 ble han igjen olympisk mester i super-G, og han tok gullmedalje i alpin kombinasjon.

Under VM i 1996 tok Aamodt bronse i super-G. I VM i 1997 ble han igjen verdensmester, denne gang i alpin kombinasjon. Dette gjentok han to år senere. I samme verdensmesterskap tok han VM-bronse i utfor. I 2001 ble han verdensmester i kombinasjonen for tredje gang på rad. Han tok også sølv i storslalåm. Under verdensmesterskapet i 2003 tok Aamodt sølvmedalje i utfor, og i tillegg en bronsemedalje i alpin kombinasjon.

Like før åpningen av verdenscupsesongen 2003/2004 hektet Aamodt i en port og falt under storslalåm-trening i Sölden. Han brakk høyre ankel, måtte opereres og var ute hele denne sesongen grunnet opptrening. Han var tilbake sesongen etter, og deltok under VM i Bormio i 2005, men toppresultatene uteble.

I Torino i 2006 var han igjen klar for OL, men i utforrennet pådro han seg en kneskade og måtte stå over kombinasjonsrennet. I super-G-rennet kjørte han ned til bestetid, da det gjenstod fem gullkandidater. Én etter én kom i mål med svakere tid enn Aamodt, og fire år etter forrige gullmedalje i super-G stod han igjen øverst på pallen.

Aamodt vant verdenscupen sammenlagt i sesongen 1993/1994. Han tok andreplass i sesongene 1992/1993, 1996/1997, 1998/1999, 1999/2000 og 2001/2002. I 2002/2003 tok han tredjeplassen.

Aamodt vant dessuten super-G-cupen og storslalåmcupen i sesongen 1992/1993, slalåmcupen i 1999/2000, samt kombinasjonscupen fem ganger.

I alt vant han 21 renn i verdenscupen i perioden fra 1992 til 2003, fordelt på alle øvelser: ett i slalåm, seks i storslalåm, fem i super-G, ett i utfor og åtte i alpin kombinasjon.

Aamodt har vunnet 22 senior-NM: Ett i slalåm, fire i storslalåm, sju i super-G, fem i utfor og fem i alpin kombinasjon. NM-gullene tok han i perioden fra 1990 til 2005, noe som er rekord i alpint.

Aamodt ble tildelt kongepokal i 1993 og 2005. I 2005 ble han kåret til Årets forbilde under Idrettsgallaen. Året etter, i 2006, mottok han Fearnleys olympiske ærespris, Aftenpostens gullmedalje. Aamodt ble tildelt St. Hallvard-medaljen i 2007.

Under Idrettsgallaen i 2007 meddelte Aamodt at han avsluttet alpinkarrieren, og i løpet av kvelden ble han kåret til Årets mannlige utøver og Årets navn, og i tillegg mottok han Utøvernes pris og Idrettsgallaens hederspris.

Etter at Kjetil André Aamodt la opp som alpinist har han vært et kjent fjes på fjernsynet, blant annet som ekspertkommentator. Han har i tillegg hatt et eget fjernsynsprogram (Hvem kan slå Aamodt og Kjus?) på TVNorge sammen med Lasse Kjus.

• alpint
• alpint – olympiske mestere
• norske gullmedaljevinnere i OL
• alpint – verdensmestere
• alpint – vinnere av verdenscupen sammenlagt
• alpint – norgesmestere