Faktaboks

Kjetil André Aamodt
Født
2. september 1971, Oslo
Virke
Skiløper
Familie

Foreldre: Finn Roger Aamodt (1952–) og Johanne Ingjær Krogh (1950–).

Gift 3.7.2004 med Stine Merete Østvold (24.1.1975–), datter av Helge Østvold (1948–) og Merete Skaufel (1949–).

Kjetil André Aamodt er en norsk tidligere alpinist, som regnes blant verdens beste gjennom tidene.

Aamodt var en del av «gullgenerasjonen» i norsk idrett, og i løpet av karrieren som varte fra 1991 til 2006, tok han åtte medaljer i olympiske leker og tolv i verdensmesterskap. Av disse var ni gull (fire i OL), seks sølv og fem bronse. Ingen andre alpinister har vunnet så mange medaljer totalt.

Kjetil André Aamodt representerte Nordstrand Idrettsforening.

Oppvekst

Foto av Finn Aamodt og Kjetil André Aamodt
18 år gamle Kjetil André Aamodt sammen med far og trener Finn Aamodt etter NM-gull i super-G.
Foto av Finn Aamodt og Kjetil André Aamodt
Av /NTB.

I Aamots oppvekst var alpint et familieforetak. Foreldrene la alt til rette for å skape toppalpinister av sine to barn. Faren Finn Aamodt var trener, og hele familien ordnet hverdagen rundt alpintreningen. Mor og far tok ferie hver for seg slik at barna skulle få stått mest mulig på ski.

Da Kjetil André en gang maste seg til å slippe alpintreningen for å få delta i en juleturnering i fotball, satte faren ham av utenfor hallen med følgende avskjedsreplikk: «Tenk på denne dagen her, når du taper et OL-gull med noen hundredeler.» Dette var trolig spøkefullt ment, men replikken sier nok mye om hvor viktig alpinidretten var for hele familien Aamodt. Den gikk også foran skolegangen, den kommende alpinist Aamodt fullførte ikke videregående skole.

Tidlig god

Kjetil André Aamodt var en alpinist utenom det vanlige alt i juniorklassen. Da han under junior-VM 1990, som siste års junior, tok seieren i utfor, super-G og kombinasjonen og sølv i storslalåm og slalåm, måtte det være klart for alle at man hadde med en kommende storalpinist å gjøre. Stjernestatusen kom også fort: Kjetil André Aamodt slo gjennom som toppalpinist alt som første års senior da han tok sølv i VM i super-G i 1991. Med denne medaljen innledet Aamodt sin store internasjonale alpinkarriere. Året etter sikret han seg sitt første olympiske gull. Under OL i 1992 tok Aamodt gull i super-G og bronse i storslalåm. I VM i Japan 1993 fulgte han opp med å vinne både slalåm og storslalåm og ta sølv i kombinasjonen.

OL på Lillehammer

Foran OL på Lillehammer var dermed forventningene store. Her ble det imidlertid ikke gull. Etter vinterlekene i 1994 satt Aamodt igjen med sølv i kombinasjonen og utfor – der han tapte OL-gullet med fattige fire hundredeler – og bronse i super-G. Gjevt gull ble det likevel også den sesongen da han vant verdenscupen sammenlagt i alpint.

Alt i alt tok Aamodt medalje i fire olympiske leker hvorav fire gullmedaljer. Han ble olympisk mester i super-G i Albertville 1992. I samme OL kjørte han inn til en bronsemedalje i storslalåm. Under OL på Lillehammer i 1994 tok han sølv i utfor og alpin kombinasjon, samt en bronsemedalje i super-G. Aamodt deltok i OL i Nagano i 1998, med femteplass i super-G som beste resultat. I Salt Lake City 2002 ble han igjen olympisk mester i super-G, og han tok gullmedalje i alpin kombinasjon. Fire år senere, under OL i Torino i 2006, ble han igjen olympisk mester i super-G.

Tre kombinasjonsgull på rad

Kjetil André Aamodt

Kjetil André Aamodt under utforrennet i Wengen, Sveits i januar 2006. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB ※.

I VM i 1996 tok Aamodt bronse i super-G. I VM 1997 ble Aamodt igjen verdensmester, denne gang i alpin kombinasjon. Dette gjentok han to år senere. I samme verdensmesterskap tok han VM-bronse i utfor. I 2001 ble Aamodt verdensmester i kombinasjonen for tredje gang på rad. Han tok også sølv i storslalåm. Under verdensmesterskapet i 2003 tok han sølvmedalje i utfor, og i tillegg en bronsemedalje i alpin kombinasjon.

Verdenscup

Aamodt vant verdenscupen sammenlagt i sesongen 1993/1994. Han tok andreplass i sesongene 1992/1993, 1996/1997, 1998/1999, 1999/2000 og 2001/2002. I 2002/2003 tok han tredjeplassen.

Aamodt vant dessuten super-G-cupen og storslalåmcupen i sesongen 1992/1993, slalåmcupen i 1999/2000, samt kombinasjonscupen fem ganger.

I alt vant han 21 renn i verdenscupen i perioden fra 1992 til 2003, fordelt på alle øvelser: ett i slalåm, seks i storslalåm, fem i super-G, ett i utfor og åtte i alpin kombinasjon.

Norgesmesterskap

Aamodt har vunnet 22 senior-NM: Ett i slalåm, fire i storslalåm, sju i super-G, fem i utfor og fem i alpin kombinasjon. NM-gullene tok han i perioden fra 1990 til 2005, noe som er rekord i alpint.

Utmerkelser

Aamodt ble tildelt kongepokal i 1993 og 2005. I 2005 ble han kåret til Årets forbilde under Idrettsgallaen. Året etter, i 2006, mottok han Fearnleys olympiske ærespris, Aftenpostens gullmedalje. Aamodt ble tildelt St. Hallvard-medaljen i 2007.

Under Idrettsgallaen i 2007 meddelte Aamodt at han avsluttet alpinkarrieren, og i løpet av kvelden ble han kåret til Årets mannlige utøver og Årets navn, og i tillegg mottok han Utøvernes pris og Idrettsgallaens hederspris.

Etter alpinkarrieren

Kjetil André Aamodt

Kjetil André Aamodt, juni 2009.

Av .
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Etter at Kjetil André Aamodt la opp som alpinist har han vært et kjent fjes på fjernsynet, blant annet som ekspertkommentator. Han har i tillegg hatt et eget fjernsynsprogram (Hvem kan slå Aamodt og Kjus?) på TVNorge sammen med Lasse Kjus.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg