Hesykasme, tradisjon i den ortodokse kirke vedrørende kontemplativt liv og den indre, mystiske bønnen. Tradisjonen har røtter tilbake til 300–400-tallet, og fant sin fullt utviklede form på 1300-tallet. Hesykastene anvendte særlig Jesus-bønnen, og for å lette konsentrasjonen ble bestemte kroppsstillinger og en bestemt pusteteknikk anbefalt. Bønnen skulle gradvis føre frem mot gudsopplevelsen, dvs. den direkte opplevelsen av «det uskapte lys». Deres lære og praksis ble angrepet på 1300-tallet (hesykast-striden), men Gregor Palamas' sterke teologiske forsvar førte til full anerkjennelse av hesykasmen i den ortodokse kirke. Flere av de sentrale tekstene som kaster lys over hesykastisk tradisjon er samlet i Philokalia.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.