hesykasme

Hesykasme, tradisjon i den ortodokse kirke vedrørende kontemplativt liv og den indre, mystiske bønnen. Tradisjonen har røtter tilbake til 300–400-tallet, og fant sin fullt utviklede form på 1300-tallet blant munkene på fjellet Athos. Hesykastene anvendte særlig Jesusbønnen, og for å lette konsentrasjonen ble bestemte kroppsstillinger og en bestemt pusteteknikk anbefalt. Bønnen skulle gradvis føre frem mot gudsopplevelsen, det vil si den direkte opplevelsen av Gud (theosis). Deres lære og praksis ble angrepet på 1300-tallet under den såkalte hesykaststriden, men Gregor Palamas' sterke teologiske forsvar førte til full anerkjennelse av hesykasmen i den ortodokse kirke. Flere av de sentrale tekstene som kaster lys over hesykastisk tradisjon er samlet i Philokalia.

Faktaboks

Uttale
hesykˈasme
Etymologi
gresk, ‘stillhet, indre fred’

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg