Etter hvert har internasjonale rettskilder fått stor betydning. En rekke nyere norske lover er implementeringer av rettsakter fra EU-retten, særlig forordninger og direktiver. Disse EU-influerte rettsaktene skal tolkes i lys av tilsvarende EU-lovgivning, noe som fremgår blant annet av EØS-avtalens artikkel 6. Det følger av EØS-loven § 2 at bestemmelser i lov som tjener til å oppfylle Norges forpliktelser etter avtalen, i tilfelle motstrid skal gå foran andre bestemmelser som regulerer samme forhold.

Norske domstoler har også plikt til å tolke norske lover i lys av de viktigste internasjonale menneskerettighetskonvensjonene. Dette fremgår av menneskerettsloven, som bestemmer at Den europeiske menneskerettskonvensjonen og de viktigste FN-konvensjonene om menneskerettigheter gjelder som norsk lov, og at disse ved motstrid skal gå foran annen norsk lovgivning.

Foruten å etablere disse spesielle tolkingsreglene for EØS-rett og menneskerettigheter skaper rettskildefaktorer som kommer fra EU eller fra Den europeiske menneskerettskonvensjonen eller fra FN-konvensjoner, også rettskildeargumenter når andre norske lover og regler skal tolkes. Men da har disse internasjonale rettskildefaktorene langt mindre betydning for innholdet til norsk rett.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg