Ingrid Semmingsen var en norsk historiker og kvinnelig pioner. Hun ble cand philol. med historie hovedfag i 1935, dr.philos. i 1951, universitetslektor ved Universitetet i Oslo i 1961, professor i amerikansk historie ved Universitetet i Oslo i 1963, og var professor i historie i 1968–1978. Semmingsen var Norges første kvinnelige historieprofessor, og den første med doktorgrad i faget. Hun var særlig opptatt av utvandringshistorie og sosialhistorie, spesielt på norsk 1800-tall.
Semmingsen har etterlot seg en omfattende produksjon. Hun har blant annet utgitt Oslo hospitals historie (1939), Veien mot vest (2 bind, 1941–1950; doktoravhandling) og En verdensmakt blir til. De forente staters historie (1946, 1972).
Videre har hun utgitt Utvandringen og det utflyttede Norge (1952 ), Standssamfunnets oppløsning i Norge (1954), Amerikabrev (1958), Husmannsminner (1960) og Drøm og dåd. Utvandringen til Amerika (1975). Hun var en av hovedredaktørene for verket Norges kulturhistorie (1988).
Semmingsens migrasjonsforskning omfattet både norsk utvandring til det nordamerikanske kontinent og norsk migrasjon til Australia, New Zealand og Sør-Afrika. Hennes innsats har gjort henne til en inspirasjonskilde for migrasjonsforskere som kom etter henne.
Ingrid Semmingsen var gift med Rolf Ingvar Semmingsen, og mor til Dag Semmingsen og Barbro Semmingsen. Hun var farmor til historikeren Aslak Kittelsen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.