Henri Labrouste var en fransk arkitekt og ingeniør. Han ble i 1830-årene en av banebryterne for en rasjonelt utformet bygningskunst i opposisjon til de akademiske tradisjoner. Han hevdet at arkitektene burde ta konsekvensen av ingeniørenes tekniske landevinninger og benytte seg av tidens nye byggematerialer, jern og glass.
I sitt mest kjente verk, Sainte-Geneviève-biblioteket (1838–1850) i Paris har han innvendig benyttet jernsøyler og jernbuer som bærere av taket. Andre av hans hovedverker er Bibliothèque Nationale (1854–1875) i Paris, Seminaret i Rennes (1853–1872) og Hôtel de Vilgruy i Paris (1865). I sine biblioteker lot han jernet stå synlig i interiørene, uten innkledning, og skapte dermed lette konstruksjoner som ga en uvant luftig romvirkning. Dette forskrekket mange i samtiden, og Labrouste ble kritisert, men hans arkitektur ble til inspirasjon for ettertiden, for eksempel ved prosjektering av store jernbanehaller.
Fra 1830 av ledet Labrouste sin egen skole i Paris, og var lærer for blant annet den amerikanske arkitekten Henry Hobson Richardson.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.