Henotikon var et teologisk formular utstedt av den bysantinske (østromerske) keiseren Zeno i 481 i et forsøk på å forsone partene i den teologiske striden om Kristi naturer. Teksten ble antakelig formulert av Akasius, patriarken i Konstantinopel.

Monofysittene hadde nektet å godta konklusjonene fra konsilet i Kalkedon i 451. Konsilet hadde konkludert med at Kristus hadde to naturer, en guddommelig og en menneskelig. Formularet forsøkte å glatte over konklusjonene fra kirkemøtet i Kalkedon, der både Nestorius og Eutykes hadde blitt fordømt. Fordømmelsen av de to ble stående, men ediktet hadde ingen klar ytring i spørsmålet om Kristus hadde én eller to naturer.

At en keiser uttalte seg om teologiske spørsmål uten å konsultere et kirkemøte først forarget mange. Det er et klart uttrykk for Zenos sterke vilje til å forene kirken. Keiserens forsøk var allikevel forgjeves, i stedet la det grunnlaget for en ny teologisk strid, siden ingen av partene var fornøyd med Henotikon. Det ble opphevet i 519 av keiser Justin 1.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Kazhdan, Alexander (red.), Oxford Dictionary of Byzantium, 1991.
  • Runciman, Steven, The Byzantine Theocracy, 2003.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg