Teologisk formular utstedt av den bysantinske keiseren Zeno i 481 i et forsøk på å forsone partene i den teologiske striden om Kristi naturer. Teksten ble antakelig formulert av Akasius, patriarken i Konstantinopel.

Monofysittene hadde nektet å godta konklusjonene fra konsilet i Kalkedon i 451. Konsilet hadde konkludert med at Kristus hadde to naturer, en guddommelig og en menneskelig. Formularet forsøkte å glatte over konklusjonene fra kirkemøtet i Kalkedon, der både Nestorius og Eutykes hadde blitt fordømt. Fordømmelsen av de to ble stående, men ediktet hadde ingen klar ytring i spørsmålet om Kristus hadde én eller to naturer. 

At en keiser uttalte seg om teologiske spørsmål uten å konsultere et kirkemøte først forarget mange. Det er et klart uttrykk for Zenos sterke vilje til å forene kirken. Keiserens forsøk var allikevel forgjeves, i stedet la det grunnlaget for en ny teologisk strid, siden ingen av partene var fornøyd med Henotikon. Det ble opphevet i 519 av keiser Justin 1.

  • Kazhdan, Alexander (red.), Oxford Dictionary of Byzantium, 1991.
  • Runciman, Steven, The Byzantine Theocracy, 2003.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.