Helge Rode, dansk forfatter. Han skrev skuespill og essays, men nådde høyest som lyriker. Han var bror av Ove Rode, sønn av Margrethe Vullum og levde sine ungdomsår i Norge.

Hans første diktsamlinger, Hvide blomster (1892) og Digte (1896) slutter seg til 1890-årenes symbolistiske nyromantikk. Deretter fulgte flere skuespill, blant annet det intense, Ibsen-påvirkede Kampene i Stefan Borgs hjem (1901), Grev Bonde og hans hus (1912) og En mand gik ned fra Jerusalem – med blant andre Georg Brandes som modell.

Rode når høyest som lyriker, i hovedverket Ariel (1914) og Den stille have (1922). Grunntonen i hans lyrikk er den undrende følelsen av livets og dødens møte. I Krig og aand (1917) søkte han å klargjøre den første verdenskrigs åndelige bakgrunn, og behandlet senere i en rekke essaysamlinger tidens åndelige og religiøse problemer.

  • Engberg, Hanne: En digters historie: Helge Rode 1870–1937, 1996
  • Hansen, Henrik Juul: Dramatikeren Helge Rode, 1948

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.