Helge Rode, dansk forfatter. Han skrev skuespill og essays, men nådde høyest som lyriker. Han var bror av Ove Rode, sønn av Margrethe Vullum og levde sine ungdomsår i Norge.

Hans første diktsamlinger, Hvide blomster (1892) og Digte (1896) slutter seg til 1890-årenes symbolistiske nyromantikk. Deretter fulgte flere skuespill, blant annet det intense, Ibsen-påvirkede Kampene i Stefan Borgs hjem (1901), Grev Bonde og hans hus (1912) og En mand gik ned fra Jerusalem – med blant andre Georg Brandes som modell.

Rode når høyest som lyriker, i hovedverket Ariel (1914) og Den stille have (1922). Grunntonen i hans lyrikk er den undrende følelsen av livets og dødens møte. I Krig og aand (1917) søkte han å klargjøre den første verdenskrigs åndelige bakgrunn, og behandlet senere i en rekke essaysamlinger tidens åndelige og religiøse problemer.

  • Engberg, Hanne: En digters historie: Helge Rode 1870–1937, 1996
  • Hansen, Henrik Juul: Dramatikeren Helge Rode, 1948

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.