Helge Rode var en dansk forfatter. Han skrev skuespill og essayer, men nådde høyest som lyriker. Han var bror av Ove Rode, sønn av Margrethe Vullum og levde sine ungdomsår i Norge.
Rodes første diktsamlinger, Hvide blomster (1892) og Digte (1896) slutter seg til 1890-årenes symbolistiske nyromantikk. Deretter fulgte flere skuespill, blant annet det intense, Ibsen-påvirkede Kampene i Stefan Borgs hjem (1901), Grev Bonde og hans hus (1912) og En mand gik ned fra Jerusalem, med blant andre Georg Brandes som modell.
Rode utmerker seg som lyriker i hovedverket Ariel (1914) og i Den stille have (1922). Grunntonen i lyrikken hans er den undrende følelsen av livets og dødens møte. I Krig og aand (1917) søkte han å klargjøre den første verdenskrigs åndelige bakgrunn, og behandlet senere i en rekke essaysamlinger tidens åndelige og religiøse problemer. Hans Dikt i utvalg kom i 1960.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.