Helander-saken

Helander-saken er en rettssak som fulgte etter den svenske teologen professor Dick Helanders (1896–1978) utnevnelse til biskop i Strängnäs i 1952. Det ble i 1953 reist tiltale mot ham for å ha påvirket stemmegivningen ved bispevalget gjennom å sende velgerne anonyme brev som svertet de andre kandidatene. Han ble i det vesentlige kjent skyldig etter tiltalen og fradømt sitt bispeembete; dommen ble stadfestet av Svea Hovrätt i 1954. I årene som fulgte ble det fra flere hold hevdet at Helander var dømt på sviktende indisiebevis, og det ble rettet angrep mot selve saksbehandlingen.

Etter begjæring fra Helander besluttet høyesterett (Högsta domstolen) i 1961 at han skulle få prøve sin sak på ny, med den begrunnelse at etterforskningen i straffesaken hadde vært ensidig og mangelfull. Svea Hovrätt avsa ny dom i 1964. Retten fant at Helander hadde skrevet de anonyme brevene. Avsettelsesdommen ble imidlertid opphevet og erstattet med en liten bot. Regjeringen tilkjente Helander etterbetaling av hans gasje fra avsettelsen i 1953 til nådd aldersgrense i 1963, og full pensjon fra dette tidspunktet. Han fastholdt sin uskyld, men tok ikke noe nytt initiativ i saken.

I 2002 ble det offentliggjort resultater av DNA-analyser av spytt og fingeravtrykk på konvoluttene som inneholdt de over 30 anonyme brevene dommen bygde på. Disse analysene viste at brevene var skrevet av, eller i hvert fall gjenklistret av, en og samme person, og at dette ikke var Helander. Det anses derfor som overveiende sannsynlig at han virkelig var uskyldig, slik han selv hele tiden fastholdt.