(til indisere), indisium, i rettssaker et bevis som i større eller mindre grad sannsynliggjør det forhold som skal bevises. Motsatt taler man gjerne om bevis som direkte gjelder dette forhold. Således vil i en straffesak tilståelse fra siktede om at han har stjålet en ting være et direkte bevis, mens besittelse av en stjålet ting uten at man kan gjøre rede for atkomsten, vil være et indisium for at denne er ulovlig. Jf. direkte bevis – jus.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.