Gheorghe Apostol

Apostol var utdannet ved jernbanens yrkesskole i Galaţi, og var jernbanearbeider fra 1931. Han markerte seg tidlig som fagforenings- og streikeleder, og ble medlem av det rumenske kommunistpartiet fra 1934. Partiet var på den tiden illegalt. På grunn av sitt kommunistiske engasjement satt Apostol i fengsel i årene 1937–1941 og i konsentrasjonsleir i 1941–1944.

Etter andre verdenskrig ble Romania en del av østblokken, og landet ble erklært sosialistisk folkerepublikk i 1947. Apostol var en lojal medarbeider til kommunistpartilederen Gheorghe Gheorghiu-Dej, som også hadde bakgrunn som jernbanearbeider.

Apostol var medlem av politbyrået i kommunistpartiet i årene 1948–1969 (fra 1965 eksekutivkomitéen), medlem av nasjonalforsamlingen i 1948–1975, landbruksminister i 1953–1954 og førstesekretær i kommunistpartiet fra 1954 til 1955. Han var et bindeledd mellom partiet og den partikontrollerte fagbevegelsen, som han stod som leder av fra 1945 til 1969.

Da Gheorghiu-Dej døde i 1965, var Apostol en av de fremste kandidatene til å etterfølge ham som landets politiske leder. I stedet ble Nicolae Ceauşescu valgt, blant annet etter påtrykk fra statsminister Ion Gheorghe Maurer. Da Ceauşescu fikk befestet sitt grep som partileder, ble Apostol fjernet fra sine verv i partiledelsen i 1969. I perioden 1977–1988 var han ambassadør i flere land i Latin-Amerika.

Apostol var en av underskriverne på et åpent brev der seks partiveteraner i mars 1989 angrep Ceauşescus politikk. Brevet ble kjent for rumenerne gjennom vestlige kortbølgesendinger rettet mot Romania. Apostol ble deretter satt i husarrest til Ceauşescu ble styrtet i desember 1989.

I det etter-kommunistiske Romania var ikke Apostol politisk aktiv. I 2011 ble hans bok «Jeg og Gheorghiu-Dej» utgitt posthumt.

• Romanias historie til 1989
• Nicolae Ceauşescu