Gene Kelly, amerikansk danser, koreograf, regissør og filmskuespiller. Debuterte på Broadway som danser 1938, fikk et stort gjennombrudd 1940 i musikalen Pal Joey. Han laget også vellykket koreografi på flere Broadway-oppsetninger.

Filmdebuten For Me and My Girl (Toner i toppform, 1942), hvor han spilte mot Judy Garland, ble en vellykket start på filmkarrieren, og det meste av Kellys arbeid i årene som fulgte falt sammen med storhetstiden for Metro-Goldwyn-Mayers musikaler. I Thousands Cheer (Hele folket jubler, 1943), Cover Girl (Modellen, 1944), og særlig i Anchors Aweigh (To gaster går i land, 1945) og The Pirate (1947), viste han et robust, folkelig overskudd i sin dans som gjorde ham enormt populær, og som samtidig innebar en kontrast til Fred Astaires eleganse. I Vincente Minnellis An American in Paris (En amerikaner i Paris, 1951) viste han seg som en mer ambisiøs koreograf i en rekke numre til George Gershwins musikk, ikke minst i den stort anlagte finalen.

Kelly regidebuterte sammen med Stanley Donen i On the Town (Ute på livet, 1949). Deres neste film, Singin' in the Rain (1952), som benyttet sanger av Arthur Freed og Nacio Herb Brown til en morsom satire over overgangen fra stumfilm til lydfilm, ble et av den amerikanske musikkfilmens høydepunkter. Kellys eksperimentelle dansefilm Invitation to the Dance (1953, lansert 1957) ble imidlertid bare delvis vellykket. Etter sin siste hovedrolle i Les Girls (1957) virket han først og fremst som regissør, bl.a. på filmene A Guide for the Married Man (1967) og Hello Dolly (1969). Han dukket også opp i sporadiske biroller.

Som musikalstjerne oppnådde Kelly en enorm popularitet, og han øvde stor innflytelse med sin vitale stil. Han fikk 1951 en spesiell Oscar-pris for sin innsats innen filmmusikalen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.