Gavrila Derzjavin var en russisk forfatter, soldat og statsmann, og regnes for den største russiske forfatter på 1700-tallet.
Med oden Felitsa (1782), rettet til Katarina den store, vant han keiserinnens gunst og ble utnevnt til guvernør (1785) og andre høye stillinger. Han var justisminister (1802–03) under Aleksander 1.
Derzjavin var virksom i mange litterære sjangre, men er betydeligst som odedikter. Han skriver i den klassiske odes tradisjon, men bryter også med den ved å løse opp formen og gi teksten mer personlig og inderlig karakter, som for eksempel i Ved fyrst Mesjtsjerskijs død (Smert knjazia Mesjtsjerskogo, 1779). Mest berømt er oden Gud (Bog, 1784), som snart ble oversatt til en rekke språk. Han skrev også anakreontiske dikt, som ånder av sanselighet og livsglede. Av mindre betydning er hans dramatiske verker. Han utgav interessante Memoarer (Vospominanija, 1811–12).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.