Gaston Bachelard, fransk filosof og litteraturforsker. I sin ungdom arbeidet han som postbud, og studerte i begynnelsen på egenhånd. Han spesialiserte seg på vitenskapsfilosofi og -historie og ble til slutt professor i dette faget ved Sorbonne. Hans viktigste arbeid om vitenskapsteori er La Formation de l'esprit scientifique (1938). Her studerte han vitenskapens irrasjonelle og ubevisste forutsetninger. Hans arbeidsmåte hadde stor betydning for franske filosofer og historikere i 1980-årene.

Senere vendte hans interesse seg mot diktningen, og i en rekke bøker analyserte han den dikteriske billedbruk. Disse bøkene viser påvirkning fra fenomenologien og fra Jungs psykoanalytiske metode, og har øvd stor innflytelse på nyere fransk litteraturforskning. Bachelard studerte billedutviklingen i forhold til materien, og la særlig vekt på de fire elementer (jord, ild, luft, vann). Han anså elementene som grunnleggende for den dikteriske fantasi og utformet en hel poetikk om drømmelivet ut fra denne oppfatningen. Hans egen fremstillingsform virker ofte mer som diktning enn som vitenskap. Bachelard fremstilte sine synspunkter mest utførlig i L'Eau et les rêves (1940). Av andre verker kan nevnes La Psychanalyse du feu (1937), L'Air et les songes (1942), La Poétique de l'espace (1958) og La Poétique de la rêverie (1960).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.