Fedrelandsforbundet - Litauens kristeligdemokrater

Da Tėvynes Sąjunga ble opprettet i 1993, var det på basis av den harde kjernen av nasjonalister som hadde blitt igjen rundt lederskikkelsen Vytautas Landsbergis etter avskallingene i Sąjūdis etter oppløsningen av Sovjetunionen. Til tross for partiets kraftig nasjonalistiske profil, var det aldri i tvil om at Litauen burde bli med i EU. Partiet ønsker å kombinere «fri økonomi og tradisjonelle verdier» og prøver på den måten å favne over det skarpe skillet på den øst- og sentraleuropeiske høyrefløyen mellom liberale og konservative strømninger. Dette har ført til permanente indre spenninger i partiet.

Uro i partiet førte i 2003 til at det ble dannet en intern kristeligdemokratisk fraksjon. Samtidig begynte et parti på ytre høyre kant – Forbundet av litauiske politiske fanger og deporterte – å nærme seg Hjemlandsforbundet. Året etter ble de to partiene slått sammen under navnet Hjemlandsforbundet (de konservative, politiske fanger, deporterte, kristeligdemokratene). Samme år sluttet partiet Litauens Høyreforbund seg til. I 2008 skiftet partiet navn til det det har nå, Fedrelandsforbundet – Litauens kristeligdemokrater. Samtidig gikk det anti-globalistiske og fremmedfiendtlige partiet Nasjonalistforbundet inn i TS-LKD, men de trakk seg ut i 2011.

TS og TS-LKD har hatt følgende statsministere: Gediminas Vagnorius, Irena Degutienė (kommisarisk), Rolandas Paksas og Andrius Kubilius. Partiet har ikke hatt presidenten siden Vytautas Landsbergis bekledte embetet i 1990–1992, men har støttet to av de seinere presidentene, Valdas Adamkus og Dalia Grybauskaitė. Ingrida Šimonytė var partites kandidat ved presidentvalget i 2020, som hun vant.

I EU-parlamentet er TS-LKD med i Det europeiske folkeparti.

• Litauens samtidshistorie
• Litauen
• Litauens politiske system