Eidsvollsmonumentet, norsk kunstnerisk prosjekt. I 1881 satte statsminister Selmer, stortingspresident Johan Sverdrup o.a. i gang en innsamling til et monument utenfor stortingsbygningen til minne om riksforsamlingen på Eidsvoll. Et nytt opprop ble sendt ut 1905 på initiativ av Evald Rygh, men det lyktes ikke som tanken var å få reist minnesmerket til hundreårsjubileet 1914. I en konkurranse 1925, «helst med søylemotivet som grunnlag», seiret professor Wilh. Rasmussen med arkitekt O. L. Scheen som medarbeider. Monumentet skulle etter en omarbeidelse 1934 bestå av en vel 30 m høy søyle dekket av relieffer og med en rytterfigur på toppen. På grunn av kunstnerens medlemskap i Nasjonal Samling ble arbeidet etter 1945 stilt i bero, men etter at det 1964 var oppnevnt en ny monumentkomité, ble saken tatt opp igjen. Kunstneren døde 1965; arbeidet var da på det nærmeste ferdig fra hans hånd. 1967 anmodet Stortinget Kirke- og undervisningsdepartementet om å utrede spørsmålet om og eventuelt hvor søylen skulle reises. Departementet bad om en uttalelse fra Norsk Kulturråd, som 1968 frarådet å reise søylen, og 13. mai 1971 vedtok Stortinget med overveldende flertall at Eidsvollsmonumentet ikke skulle reises.

I 1992 ble søylen kjøpt og reist for private midler av Åmund Elvesæter, ved Elveseter hotell i Bøverdalen, Lom kommune. Den kalles nå Sagasøyla.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.