Donna Tartt

Den hemmelige historien utgitt i 1992 (originaltittel The Secret Story, norsk utgave i 1993) ble en umiddelbar suksess. Romanen er blitt beskrevet som et «mordmysterie i revers» fordi man i løpet av de første sidene blir kjent med hvem som står bak mordet som er begått. Spørsmålet som dermed presser seg frem, er «hvorfor?» Tartt tar utgangspunkt i et fiktivt college på nord-øst kysten av USA og introduserer oss for en gruppe studenter i klassisk gresk som er isolert fra resten av institusjonen. Romanen inneholder en krass kritikk av klassestrukturer i det amerikanske samfunnet, men er først og fremst blitt lest som en spennende «why done it». Den hemmelige historien lå på New York Times' bestselgerliste i 13 uker da den kom ut, og er i nyere tid tatt opp igjen av yngre generasjoner etter at den ble populær på BookTok, en undergruppe på appen TikTok som fokuserer på bøker og litteratur.

I 2002 publiserte Tartt Den lille vennen (originaltittel The Little Friend, norsk utgave i 2014). Denne romanen finner sted i Sørstatene, og vi møter en tolv år gammel jente som søker å hevne brorens dødsfall mange år tidligere. Boken skiller seg fra debutromanen i både tone og setting og har også et mye løsere plott en Den hemmelige historien. Viktige tema er sorg, traume og fortrengning, men også hevn og rettferdighet. Dette er også den eneste romanen med en kvinnelig hovedperson, noe som ifølge Tartt selv balanseres av at vi har å gjøre med et barn. Også Den lille vennen ble en internasjonal bestselger og ble tildelt WH Smith Literary Award i 2003.

Det skulle gå over ti år før det kom en ny roman fra Tartt, men i 2013 publiserte hun Stillitsen (originaltittel The Goldfinch, norsk utgave i 2014). Dette er en dannelsesroman hvor vi følger hovedpersonens utvikling fra barn til voksen, etter at moren hans dør i et terrorangrep på Metropolitan Museum of Art i New York. Tittelen Stillitsen er en referanse til et maleri fra 1654 av Carel Fabritius, som tidlig får en sentral rolle i fortellingen både som fysisk objekt og som symbol på hvordan protagonisten Theo er fanget i sitt eget hode. Også i denne romanen tematiseres minner, og nok en gang med særlig fokus på hvordan mennesker opplever og påvirkes av traumer. New York Times utpekte Stillitsen som en av årets beste bøker i 2013, og i 2014 vant den Pulitzer Prize for Fiction. Romanen ble filmatisert i 2019.

Tartt har også skrevet flere noveller og sakprosatekster.