DC-7

Artikkelstart

Douglas DC-7 var et amerikansk firemotors passasjerfly. Det var direkte videreutviklet fra forløperen DC-6B.

Historie

Douglas DC-7C.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

DC-7, som var en videreutvikling av DC-6B med strukket skrog og kraftigere motorer, fløy første gang 18. mai 1953, og ble tatt i bruk av American Airlines i november samme år. I alt ble 338 DC-7 produsert, hvorav 105 DC-7, 112 DC-7B og 121 DC-7C.

Også kjent som Seven Seas, var DC-7C det første passasjerflyet som kunne fly non-stop begge veier over Atlanterhavet. DC-7C fløy første gang 20. desember 1955, og ble tatt i bruk på transatlantiske ruter av Pan American fra juni 1956. SAS brukte 14 DC-7C fra 1956 til 1967.

Spesifikasjoner

DC-7C var utstyrt med fire Wright R-3350 Turbo-Compound 18-sylindrede stjernemotorer, hver med en ytelse på 3400 hestekrefter, og flyet hadde normalt kapasitet for 60 til 105 passasjerer.

  • Vingespenn: 38,86 meter
  • Lengde: 34,21 meter
  • Maksimal startvekt: 64 865 kilogram
  • Marsjfart: 570 kilometer i timen
  • Rekkevidde: 7409 kilometer med maksimal nyttelast.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg