Douglas DC-7, amerikansk firemotors passasjerfly, direkte videreutviklet fra DC-6B.

DC-7, som var en videreutvikling av DC-6B med strukket skrog og kraftigere motorer, fløy første gang 18. mai 1953, og ble tatt i bruk av American Airlines i november samme år. I alt ble 338 DC-7 produsert, hvorav 105 DC-7, 112 DC-7B og 121 DC-7C.

Og kjent som Seven Seas, var DC-7C det første passasjerflyet som kunne fly non-stop begge veier over Atlanterhavet. DC-7C fløy første gang 20. desember 1955, og ble tatt i bruk på transatlantiske ruter av Pan American fra juni 1956. SAS brukte 9 DC-7C fra 1956 til begynnelsen av 60-tallet.

DC-7C var utstyrt med fire Wright R-3350 Turbo-Compound 18-sylindrede stjernemotorer med en ytelse på 3400 hk hver, og hadde normalt kapasitet for 60 til 105 passasjerer. Vingespenn 38,86 n, lengde 34,21 m, største startvekt 64 865 kg, marsjfart 570 km/t, rekkevidde 7409 km med maksimal nyttelast.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.