Cornelis van Bynkershoek, nederlandsk rettslærd. Etter studier i teologi gikk han over til rettsvitenskap og virket fra 1694 som advokat i Haag. I 1703 ble han dommer i høyesterett i Haag, fra 1724 til sin død domstolens president. Hans forfatterskap omfatter både romersk rett, nederlandsk rett og folkerett. Men det er hans folkerettslige arbeider som har gjort hans navn kjent utenfor hjemlandet. Av disse bør nevnes: De dominio maris (herredømmet over havet, 1702), De foro legatorum (domsmyndighet over sendemenn, 1721), samt hans hovedverk: Quaestiones juris publici (spørsmål angående offentlig rett, 1737). Bynkershoek har, i motsetning til forutgående folkerettslærde, i vesentlig grad frigjort seg fra religiøse og naturrettslige forestillinger og bygger på traktatmateriale og presedenser. Han har særlig hatt betydning for utviklingen av nøytralitetsretten samt de folkerettslige regler om havet, sjøterritoriet m.m.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.