Cornelis van Bynkershoek var en nederlandsk rettslærd.
Etter studier i teologi gikk han over til rettsvitenskap og virket fra 1694 som advokat i Haag. I 1703 ble han dommer i høyesterett i Haag, og fra 1724 til sin død var han domstolens president.
Hans forfatterskap omfatter både romersk rett, nederlandsk rett og folkerett. Det er hans folkerettslige arbeider som har gjort hans navn kjent utenfor hjemlandet. Blant disse er: De dominio maris (Herredømmet over havet, 1702), De foro legatorum (Domsmyndighet over sendemenn, 1721), samt hans hovedverk: Quaestiones juris publici (Spørsmål angående offentlig rett, 1737).
Bynkershoek var, i motsetning til tidligere folkerettslærde, lite bundet av religiøse og naturrettslige forestillinger. Han bygget på traktater og presedenser. Han har særlig hatt betydning for utviklingen av nøytralitetsretten samt de folkerettslige regler om havet, sjøterritoriet med mer.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.