Bernardo O'Higgins

Faktaboks

Bernardo O'Higgins
født:
1776
død:
1842

Bernardo O'Higgins var Chiles første statsoverhode, og spilte en ledende rolle i landets uavhengighet. Sammen med den argentinske frigjøringslederen José de San Martin, ledet han hæren som befridde landet fra spansk herredømme i 1817.

Bernardo var sønn av Ambrosio O´Higgins, som senere ble visekonge i Peru, og Isabel Riquelme, som ikke var Ambrosios ektefelle. Han studerte i London, hvor han ble kjent med Francisco de Miranda og tidens liberale ideer.

Han ble valgt inn i Chiles første nasjonale kongress i 1811, og ble etter hvert øverstkommanderende for den lokale hæren som sloss for uavhengighet, mot rojalistene, som sto på Spanias side. Da Spania i 1814 tok tilbake kontrollen over Chile, flyktet O´Higgins til Argentina, der han allierte seg med José de San Martin.

O´Higgins og San Martin ledet en hær av argentinere og chilenere som i 1817 krysset Andesfjellene inn i Chile for å bekjempe rojalistene. I april 1818 sto det avgjørende slaget ved Maipú, hvor rojalistene ble beseiret og Chiles uavhengighet ble sikret.

San Martin avslo stillingen som Chiles statsoverhode, og dro nordover til Peru, for å fortsette kampen for Sør-Amerikas uavhengighet. O´Higgins ble det uavhengige Chiles første statsoverhode. Som Director supremo de Chile hadde han tilnærmet eneveldig makt fra 1818 til 1823.

O´Higgins ble fjernet av en konservativ allianse mellom landeiere og kirken, og dro da til Peru for å bidra i kampen for uavhengighet der. Han ble tildelt to store landeiendommer av Simón Bolívar, men spilte ikke noen viktig rolle i Perus uavhengighet. Han vendte aldri tilbake til Chile og døde i Peru i 1842.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg