Axel Hägerström, svensk filosof, professor i praktisk filosofi i Uppsala 1911–33. Har hatt meget stor innflytelse i hele Skandinavia, minst i Norge. Sammen med A. Phalén la han grunnen til den såkalte Uppsalaskolen, som kom til å dominere det filosofiske liv i Sverige i 1920- og 1930-årene.

Hägerström gikk systematisk til felts mot all metafysikk og mot den filosofiske idealismen; det eneste som eksisterer er den sansbare erfaringsverden som er gitt i tid og rom. Kunnskapens objektivitet tilskrives erkjennelsesobjektenes natur og ikke det erkjennende subjekt. Denne erkjennelsesteoretiske objektivisme er paret med sterkt subjektivistiske synsmåter i etikken.

Hägerström er opphavsmann til den såkalte verdi-nihilistiske lære: moralske verdier kan ikke sies å eksistere i det hele tatt når virkeligheten defineres som den sansbare erfaringsverden som eksisterer i tid og rom. Moralske utsagn kan derfor ikke gi uttrykk for objektiv virkelighet, men bare for subjektive følelser. Han foregriper her de senere emotive teorier i etikken.

I sine senere år var Hägerström sterkt opptatt av rettsfilosofien. Med hans virkelighetssyn var det vanskelig å innrømme rettslige fenomener objektiv eksistens og gyldighet; den positive (faktisk eksisterende) rett er intet annet enn det i praksis håndhevede system av handlingsregler for statens politiske og rettslige organer.

Skrifter: Das Prinzip der Wissenschaft (1908), Om moraliska föreställningars sanning (1911), Till frågan om den objektiva rättens begrepp (1917), Socialfilosofiska uppsatser (1939) m.fl.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.