Axel Hägerström. Foto fra ca. 1920.

Axel Hägerström av Ukjent/NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Axel Hägerström, svensk filosof, professor i praktisk filosofi i Uppsala 1911–33. Har hatt meget stor innflytelse i hele Skandinavia, minst i Norge. Sammen med A. Phalén la han grunnen til den såkalte Uppsalaskolen, som kom til å dominere det filosofiske liv i Sverige i 1920- og 1930-årene.

Hägerström gikk systematisk til felts mot all metafysikk og mot den filosofiske idealismen; det eneste som eksisterer er den sansbare erfaringsverden som er gitt i tid og rom. Kunnskapens objektivitet tilskrives erkjennelsesobjektenes natur og ikke det erkjennende subjekt. Denne erkjennelsesteoretiske objektivisme er paret med sterkt subjektivistiske synsmåter i etikken.

Hägerström er opphavsmann til den såkalte verdi-nihilistiske lære: moralske verdier kan ikke sies å eksistere i det hele tatt når virkeligheten defineres som den sansbare erfaringsverden som eksisterer i tid og rom. Moralske utsagn kan derfor ikke gi uttrykk for objektiv virkelighet, men bare for subjektive følelser. Han foregriper her de senere emotive teorier i etikken.

I sine senere år var Hägerström sterkt opptatt av rettsfilosofien. Med hans virkelighetssyn var det vanskelig å innrømme rettslige fenomener objektiv eksistens og gyldighet; den positive (faktisk eksisterende) rett er intet annet enn det i praksis håndhevede system av handlingsregler for statens politiske og rettslige organer.

Skrifter: Das Prinzip der Wissenschaft (1908), Om moraliska föreställningars sanning (1911), Till frågan om den objektiva rättens begrepp (1917), Socialfilosofiska uppsatser (1939) m.fl.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.