Asbjørn Blokkum Flø

Flø tok orgelstudier på Norges musikkhøgskole (1992–1994), før han begynte å studere komposisjon (1994–1999) og diplom i komposisjon (2004–2006) samme sted. Siden 1999 er han kursutvikler i avansert programmering på Notam. Gjennom arbeid med programmering og elektronisk musikk har han utviklet en kunstnerisk og teknisk kyndighet som han bruker til å skape kinetiske lydinstallasjoner. Særlig komponisten Iannis Xenakis’ teorier om klangmasser har inspirert ham til å arbeide videre med lyd som klangmasse og partikler i rom.

Flø hevder at et tidlig vestlig kunstsyn der kunstformer ble rangert etter deres avhengighet av fysiske materialer, fortsatt preger store deler av samfunnet. Kunst som var knyttet til fysiske materialer, ble ansett å være nærmere hverdagens domene, mens litteratur og musikk ble ansett å være mer ideelle og knyttet til noe immaterielt og dermed åndelig. Flø er kritisk til at det å bruke mye krefter på de fysiske materialene i kunst blir ansett som antitesen til intellektualitet, altså at det åndelige skal ha større verdi enn det kroppslige. Han er samtidig opptatt av verdien og potensialet i abstrakte ideer.

Derfor forener Flø det abstrakte og det materielle synet på kunst i sitt arbeid med lydinstallasjoner. Akustiske prinsipper og matematiske modeller brukes i direkte dialog med det fysiske materialet som utgjør installasjonen. Alle valg påvirker hverandre, både internt i selve objektene og eksternt i interaksjonen med rommet. Slik knytter Flø abstrakte ideer og modeller direkte til det fysiske materialet. Denne fornyede interessen for materialitet bruker Flø til å lage kinetiske installasjoner. For Flø er arbeidet med selve opprinnelsen, bevegelsen og de taktile bestanddelene i materialet viktig for å produsere kunstnerisk konsekvens.

Fløs interesse for materialitet kommer tydelig frem i installasjonen Doppelgänger (2014). Den besto av sju rektangulære metallplater som var tre meter høye. Mikrofoner i kafeen ved siden av fanget opp lydlandskapet der. Disse lydstrømmene ble analysert i sanntid. Analysedataene ble så overført med mekaniske hammere til metallplatene som klingende lydobjekter.

Et annet eksempel er installasjonen Elektrisk regn (2018). Den besto av mange feltopptak av regn og syntetisert lyd basert på analyser av akustiske og fysiske egenskaper ved regn som lydlandskap. Det ble så spilt med 96 individuelt styrte høyttalere utover gulvet i et ellers tomt rom. Det skapte et på samme tid bredt, variert og detaljert lydfelt.

• Elektrisk regn, lydinstallasjon, 2018
• Doppelgänger, lydinstallasjon, 2014
• Ragnarok, lydinstallasjon, 2011
• Spranget, installasjon, 1999

• lydkunst

• Asbjørn Blokkum Fløs hjemmeside

• Asbjørn Blokkum Flø (2018). «Materiality in Sound Art». Organised Sound , Cambridge University Press, UK