Aleksander 3 Aleksandrovitsj var russisk tsar fra 1881 til 1894. Han var sønn av Aleksander 2 og ble tronfølger ved sin eldre bror Nikolais død.
Ved farens død bestemte Aleksander seg til å slå ned frihetsbevegelsen. Den hellige synodes generalprokurør Pobjedonostsev, som var en fiende av vesteuropeisk tenke- og styresett og ivrig russisk ortodoks og patriot, ble Aleksanders viktigste rådgiver. I Asia fortsatte Russland sine erobringer, i Europa ble motsetningsforholdet skjerpet mellom Russland og Preussen-Østerrike ved Øst-Rumelias forening med Bulgaria i 1885. I felles følelse av isolasjon nærmet Frankrike og Russland seg hverandre, og politiske og militære avtaler i 1891 og 1893–1894 gjorde dem til allierte. Innad begynte russifiseringspolitikken, især i Østersjøprovinsene, hvor det gikk ut over de tyske elementer og overfor jødene.
Aleksander 3 var gift med den danske kong Christian 9s datter Dagmar, i Russland kalt Maria Fjodorovna, som hadde vært forlovet med hans avdøde bror.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.