Albert Åberg

Albert Åberg er som regel tegnet med lange shorts, langermet genser og stort hode med kortklippet piggsveis. Han er først og fremst «en vanlig gutt», men han er i særlig grad empatisk og ettertenksom, og han misliker å slåss.

Albert og pappa bor i en blokkleilighet og lever i en gjenkjennelig drabantby-virkelighet med butikk, lekeplass, sandkasse, skole, naboer, bursdagsselskap, hytte i treet og katt.

Alberts pappa Bertil er en rolig og distré person, som lett kan oppfattes som makelig, og kommer bare med forventninger og råd i den grad det er nødvendig for handlingen. Den tilbaketrukne faren er med på å skape handlingsrommet hvor Albert kan gjøre sine egne erfaringer og finne løsninger selv. Som alenefar må han fylle oppgaver som kan beskrives som både maskuline og feminine. Det har vært et poeng for Bergström å vise en likestilt og moderne pappa.

Alberts mamma er fullstendig fraværende i hele bokserien. Hun har ikke navn, og det fortelles aldri hvorfor hun ikke er til stede. Dette var kanskje ikke tilsiktet fra starten av serien, men ble etter hvert et poeng. Bergström pekte på at mange barn vokser opp uten begge foreldrene, og når fraværet av mora ikke forklares, blir det større rom for meddiktning og egne forklaringer. Den fraværende mora gir også større handlingsrom for faren i en moderne, bred og allsidig mannsrolle.

Albert har vennene Viktor, Milla og i de siste bøkene Hamdi. Farmor, store fettere og faster Fiffi finnes i noen av bøkene.

Hovedtendensen i bøkene er å skrive konkret om nære ting, det vil si hverdagserfaringer som både Albert og faren kan lære av: leggetid, skolestart, bursdag, at gutter og jenter kan leke sammen, skolisser og mørkeredsel. Dette konkrete hovedperspektivet kombineres med innslag av lek og fantasering. Albert har den usynlige vennen Skybert (Mållgan på svensk), og Albert og pappa bygger et liksom-helikopter som sender dem ut på reise til mange land.

Gjennom å leke med Milla bryter Albert tilsynelatende kjønnsrollemønstre, men det er uklart om Albert egentlig konkluderer med at det er greit å leke med jenter, eller om Milla er ok fordi hun ikke er ei typisk jente.

Etterhvert introduserte Bergström flere etiske problemstillinger. Albert blir urettmessig beskyldt for å stjele (i Albert Åberg er en tyv), og han angrer seg når han har vært slem mot en yngre gutt (i Albert og udyret). I Næhei! sa Albert Åberg er det uenighet, krangel og forhandlingssituasjon mellom Albert og faren. Boka konkluderer med at farens autoritet er begrenset, og at de to må samarbeide.

I de siste bøkene i serien utvidet Bergström Alberts verden ut over det nære og konkrete. Vi møter innvandrernes erfaringer i Albert Åberg og soldatpappaen, diskuterer abstrakte og filosofiske tema i Så rart, sa Albert Åberg og er i fantasiverdener i Albert Åberg med styrke-sekken.

Maria Nikolajeva og Carole Scott skriver i How Picturebooks Work (2001) at Bergströms bøker, sammen med bøkene av Gunilla Wolde og ekteparet Sandberg, representerte et nytt, minimalistisk og nyenklet bildebokuttrykk hvor omgivelsene og bakgrunnen er renset for forstyrrende detaljer og bildene bare gjengir de nødvendige personene og objektene.

Man kan føre den naivt-enkle tegnestilen, med røtter i avisenes vitsetegninger, tilbake til den danske barnebokillustratøren Grete Janus Hertz’ bøker Strit (1943, på norsk som «Stubben») og Bamse (1949).

Karakteristisk for Bergströms illustrasjonsstil er for det første bruken av collage-elementer. Det skjer ofte i klær og tekstiler, men også i andre gjenstander. For det andre er sidene ofte holdt i én farge, uten å bruke lokalfarger på de enkelte objektene i bildet. Møbler, dører og inventar er markert med konturstrek, men fargebruken forholder seg ikke til disse gjenstandene.

Et sentralt spørsmål i Bergströms bildespråk er derfor forholdet mellom den grunnleggende hverdagsrealismen i stil og miljø og de mange grepene som distanserer seg fra denne realismen: fargesetting, collager, perspektivforskyvninger, utelatelser og utsnitt.

Bildespråket er nøye med å skille mellom historienes realistiske nåtid og bilder som viser minner, drømmer, tanker og fantasier. Det brukes ofte tankebobler for å skille ut disse scenene.

I tillegg til bøkene i lista nedenfor er det utgitt ei sangbok og flere pekebøker og aktivitetsbøker med Albert.

• God natt, Alfons Åberg (God natt, Albert Åberg), 1972
• Aja baja, Alfons Åberg (Du er en luring, Albert Åberg), 1973
• Raska på, Alfons Åberg (Heng i, Albert Åberg), 1975
• Alfons och hemlige Mållgan (Albert og den hemmelige Skybert), 1976
• Vem räddar Alfons Åberg? (Hvem kan redde Albert Åberg), 1976
• Listigt, Alfons Åberg (Du er for liten, Albert Åberg), 1977
• Alfons och odjuret (Albert og udyret), 1978
• Är du feg Alfons Åberg? (Du er en feiging, Albert Åberg), 1981
• Var är bus-Alfons? (Hvor er skøyergutten Albert Åberg), 1982
• Vem spökar, Alfons Åberg? (Hvem spøker, Albert Åberg), 1983
• Lycklige Alfons Åberg (Lykkelige Albert Åberg), 1984
• Alfons och Milla (Albert og Milla), 1985
• Kalas Alfons Åberg (Fest hos Albert Åberg), 1986
• Hokus pokus, Alfons Åberg! (Hokus pokus, Albert Åberg), 1987
• Bara knyt, Alfons! (Knyt i vei, Albert Åberg), 1988
• Vad sa pappa Åberg? (Hva sa pappa, Albert Åberg?), 1989
• Där går Tjuv-Alfons! (Albert Åberg er en tyv), 1991
• Mera monster, Alfons! (Albert sitter barnevakt), 1992
• Hurra för pappa Åberg! (Hurra för pappa Åberg!), 1993
• Näpp! sa Alfons Åberg (Næhei! sa Albert Åberg), 1994
• Flyg sa Alfons Åberg (Fly, sa Albert Åberg), 1997
• Osynligt med Alfons (Usynlig, Albert Åberg), 1998
• Hur långt når Alfons Åberg? (Så rart, sa Albert Åberg), 2002
• Alfons och soldatpappan (Albert Åberg og soldatpappaen), 2006
• Alfons med styrke-säcken (Albert Åberg med styrke-sekken), 2010
• Skratta lagom! sa pappa Åberg (Bruk skallen! sa pappa Åberg), 2012

• Gunilla Bergström
• bildebøker
• barne- og ungdomslitteratur
• Sveriges litteratur

• Alfons.se – om Albert Åberg

• Klas Gustavsson. Bakom Alfons : Gunilla Bergström in på livet. Norstedts förlag, 2019. ISBN 9789113080321
• Lena Kåreland, mfl. 40 år med Alfons Åberg och hans skapare Gunilla Bergström. Rabén& Sjögren, 2012. ISBN 9789129684667
• Annika Gunnarsson. Synligt/osynligt : receptionen av det visuella i bilderböckerna om Alfons Åberg. Makadam förlag, 2012. ISBN 9789170611001. Anmeldt i Barnboken 2012.
• Viktoria Myrén. «Livet enligt Alfons». Opsis barnkultur. 2012; nr 2. Intervju.
• Gunilla Bergström. «Vem är pappa Åberg?». Centrum för barnkulturforsknings skriftserie, 2010. Les artikkelen her.
• Mia Österlund. «Men in aprons : representations of masculinity in Gunilla Bergström's picture books about Alfie Atkins». Metamorphoses in children's literature and culture. Åbo/Turku, 2009. ISBN 9789519036823
• Kristin Hallberg. «Kom an, Alfons Åberg! En studie av Gunilla Bergströms bilderbokssvit». Barnlitteraturanalyser. Redigert av Maria Andersson og Elina Druker. Studentlitteratur, 2008. ISBN 9789144040288
• Sigrun Sand og Bjarne Øigarden. Med Albert Åberg i barnehagen : idéhefte til samtale, lek og læring. Oplandske bokforlag, 2016. ISBN 978-82-7518-237-9
• Anne Skaret. Litterære kulturmøter : en studie av bildebøker og barns resepsjon. Doktoravhandling, Universitetet i Oslo, 2011.
• Maria Nikolajeva. Bilderbokens pusselbitar. Studentlitteratur, 2000. ISBN 9789144013626