øglesnok

Av .
Lisens: CC BY SA 2.0

Artikkelstart

Øglesnok er en slangeart i familien Lamprophiidae. Den er en av Europas største slanger og kan bli over 2 meter lang. Hannen har ensfarget mørk rygg, mens den mindre hunnen er marmorert. Den lever av øgler, smågnagere, fugler og andre slanger. De furete gifttennene sitter langt bak i kjeven slik at bittet ikke blir dypt, og den regnes ikke som farlig for mennesker. Den lever i Sørvest Europa og Nordvest Afrika. Eggene legges i juli – august.

Faktaboks

Også kjent som

Montpellierslange

Malpolon monspessulana

Beskrivelse

Øglesnoken er en av Europas største slanger. Totallengden hos hannen kan overskride 2 meter, mens hunnen sjelden blir mer enn 140 centimeter. Halen utgjør cirka 20 prosent av totallengden. Vekten kan være rundt 1,5 kilo. Hodet er smalt og relativt høyt med svært store øyne. Den har bare en liten innsnevring mellom hode og kropp. Skjellene er glatte. Hannen er stort sett ensfarget på ryggen, grågrønn til blågrå, ofte med et mørkere felt foran på ryggen. Hunner og yngre dyr har tett marmorering av lyse og mørke punkter på ryggsiden. Undersiden er blekgul med skarp fargekontrast på kroppssidene.

Utbredelse

Arten er svært vanlig ved vestlige deler av Middelhavet. I Europa finnes den i Portugal, Spania, Sørøst Frankrike og Nordvest Italia (Liguria). I Afrika forekommer den i det nordlige Algerie, Marokko og langs kysten av Vest Sahara. Populasjonene i det sørøstlige Europa og videre til Irak og Iran er nå utskilt som egen art M. insignitus.

Habitat

Øglesnoken oppholder seg på buskmark, gressmarker, områder med sanddyner og dyrket mark. Mange steder er den en av de vanligste slangene, også i bebygde områder. Man kan finne den fra havnivå til 2160 meter over havet.

Status

Arten er ikke truet av utryddelse. Bestanden synes å være stabil, og den har til og med økt i antall i enkelte menneskepåvirkede områder takket være god tilpasningsevne. Den blir hyppig drept i trafikken, og i likhet med andre slanger blir den ofte drept i møte med mennesker.

Levevis

Den er dagaktiv, men i varme perioder kan den også opptre i skumringen og om natten. Arten er sky og årvåken, og den soler seg på plasser hvor den har god oversikt. Den kan oppdage et menneske på 30 – 40 meters hold og flykter da unna. Om den ikke kan unnslippe, hveser den høyt og hever forkroppen. Den biter bare hvis den blir holdt fast. Selv om den lever det meste av livet på bakken, er den i stand til å klatre i trær, og den er en rask svømmer. På bakken beveger den seg med hevet forkropp og hodet pendlende fra side til side. Arten tåler ekstrem tørke. Den har spesielle kjertler ved nesen som utskiller et lipidholdig sekret som den gnir over buk og hale for å redusere væsketapet. I kjølige deler av utbredelsesområdet hibernerer den om vinteren.

Føde

Den er ikke kresen med hensyn til byttedyr, men øgler spiller en vesentlig rolle. Valg av byttedyr vil også være avhengig av slangens egen størrelse. Fugler, små pattedyr og andre slanger inngår også i dietten. Unge dyr kan dessuten jakte på invertebrater. Byttedyrene blir gjerne oppsøkt i sine skjulesteder, og slangen kan aktivt forfølge byttedyr som prøver å rømme unna. Når den har bitt offeret, holdes det fast med tennene en god stund så giften får tid til å overføres. Den kveiler seg rundt byttets kropp inntil giften har gjort sin virkning.

Formering

Øglesnoken legger egg. Paringen skjer i april – juni, og hannene kjemper ofte harde kamper om retten til å pare seg. Den legger 4 til 18 egg (større hunner legger større kull) i juli – august, og ungene klekkes utpå høsten. Eggene plasseres på solrike, fuktige steder, som under store steiner, stokker, løvhauger eller skrot som måtte ligge på bakken.

Gift

De korte, furete gifttennene sitter bakerst i munnen. Giften er svak og regnes ikke som farlig for mennesker. Det forekommer få dokumenterte funn av medisinske komplikasjoner som følge av bitt fra denne arten. Det kan imidlertid oppstå en hevelse rundt bittet, og vevet kan føles numment der giften har trengt inn.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg