video – Store norske leksikon

Video er levende bilder, vanligvis med lyd, som lagres på elektronisk format.

Faktaboks

Uttale: vˈideo
Etymologi: latin ‘jeg ser’

Det vanlige er å bruke begrepet video om materiale som både har med bilde og lyd, også kalt komposittvideo. I profesjonelle produksjonsprosesser håndteres video, i form av bilde og audio (lyd) hver for seg, i såkalt komponentvideoformat.

Bruksområde

Video ble opprinnelig definert for TV-programmer på analogt format med produksjon, lagring, distribusjon og visning av disse. Video var tilpasset mange ulike TV-standarder som for eksemep. PAL (i Norge) og NTSC (USA) med nødvendig kapasitet i antall linjer og bilder per sekund.

Lagringsmedium

Videomaterialet ble opprinnelig lagret som analogt eller digitalt format på ulike varianter av magnetbånd. Senere er video også lagret på optiske medier som CD, DVD og Blu-ray og halvledermedier som minnebrikker og solid state harddisker, SSD.

Videoformater

Det finnes en rekke analoge videobåndformater, for eksempel VHS, BetaMax, Video8, Hi8 og Super-VHS for hjemmebruk; i tillegg til en rekke profesjonelle formater som f.eks. U-matic og Betacam. Både ulike kassettbåndformater og spolebåndformater blir brukt.

Av digitale formater for hjemmebruk er DV-formatet vanlig i camcordere (videokamera med opptaker). Også DVD og Blu-ray er mye brukt til distribusjon av ferdige videogrammer, som filmer og annet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Forbrukerelektronikk

Sverre K. Myren