Videokamera, apparat som omformer billedinformasjon til et elektrisk signal, videosignal.

I prinsippet er et videokamera bygd opp av en linse, en blender, en optoelektrisk omformer (sensor) og videoforsterker. Tidligere var sensoren et kamerarør, f.eks. plumbikon, men nå benytter man en halvlederkomponent, en CCD (av eng. charge coupled device), som består av en halvlederbrikke hvor overflaten består av et stort antall, opp til flere millioner, lysfølsomme billedpunkter (piksler). Hvert punkt er i prinsippet en fotodiode som gjør lys om til elektrisk strøm som er proporsjonal med lysintensiteten. Strømmen fra alle disse billedpunktene settes sammen til et elektrisk videosignal. De mest avanserte kameraene inneholder et prisme som gir et grønt, et rødt og et blått bilde på hver sin sensor. De enklere kameraene har bare én halvlederbrikke, og man får frem de ulike fargesignalene ved hjelp av lysfiltre som gjør at en tredjedel av punktene registrerer bare rødt lys, en tredjedel bare grønt lys og en tredjedel bare blått lys. Det elektriske signalet fra CCD-brikken(e) tilføres nødvendig synkroniseringspulser, korrigeres, forsterkes og ledes til kameraets videoutgang.

Amatørkameraene, også kalt camcorder, er små og lette og har vanligvis mye automatikk, f.eks. kontroll av fokus og blender, og innebygd lager, for eksempel båndspiller eller DVD-opptager. De har en rekke funksjoner som billedsøk (spoling med bilde på skjermen), indekssøk (merking av båndet for lettere å finne et program), muligheter for lyddubbing, teksting m.m. Amatørkameraene har både fargesøker og en liten LCD-skjerm (av eng. liquid crystal display) hvor man kan se motivet. Videosignalet lagres nå mest digitalt. Dette gir bedre billedkvalitet og reduserer størrelsen på videokassetten.

ITV-kameraer (av industri og TV) utgjør en stor gruppe for undersøkelses- og overvåkningsformål. Det finnes mange spesialtyper, f.eks. røntgen-, høyhastighetskameraer, kameraer som «ser» i mørke. Mange av dem er uten søker.

Fjernsynskameraer. Nyhetskamera, også kalt ENG-kamera (av eng. electronic news gathering) benyttes utenfor studio, det kan bæres og har vanligvis innebygd båndspiller. En spesialtype er EFP-kameraet (av eng. electronic field production), som brukes ved såkalte enkameraproduksjoner. Studiokamera, OB-kamera (av eng. outside broadcast), benyttes ved flerkameraproduksjoner både i mobile og stasjonære studioer. (Se også fjernsyn.)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.