uforsiktighet, skjødesløshet. At en handling er foretatt uaktsomt, dvs. uten den omtanke eller forsiktighet som kreves i vedkommende forhold, kan medføre rettsvirkninger både på sivilrettens og strafferettens område.
Ved overtredelse av straffeloven av 1902 gjelder at bare den som har handlet med forsett kan straffes, med mindre det uttrykkelig er bestemt eller utvetydig forutsatt at også den uaktsomme overtredelse er straffbar; for forseelser som består i unnlatelse, gjelder den motsatte regel, § 40. Ved overtredelser av straffebestemmelser i spesiallovgivningen kan det sies å være hovedregelen at også uaktsomhet medfører straffansvar.
Straffeloven av 2005 (ikke i kraft) rammer bare forsettlige lovbrudd når ikke annet er bestemt, jf. § 21. Straffeloven av 2005 vil også gjelde for spesiallovgivningen. Det betyr at det enkelte straffebud må fastsette straff for uaktsom overtredelse, ellers rammes bare forsettstilfellene. Loven gir i § 23 første ledd en legaldefinisjon på uaktsomhet: Den som handler i strid med kravet til forsvarlig opptreden på et område, og som ut fra sine personlige forutsetninger kan bebreides, er uaktsom. Etter annet ledd er uaktsomheten grov dersom handlingen er svært klanderverdig og det er grunnlag for sterk bebreidelse.
Er det ved handlingen voldt økonomisk skade, vil uaktsomhet i alminnelighet gi grunnlag for erstatningsplikt. Uaktsomhet hos en som har lidt skade, kan føre til nedsettelse eller bortfall av den erstatning han kan kreve hos skadevolderen. Krav på forsikringssum kan nedsettes eller falle bort hvis den sikrede har fremkalt forsikringstilfellet ved grov uaktsomhet.
Om det foreligger uaktsomhet, og om uaktsomheten i tilfelle er grov, er ofte et vanskelig skjønnsspørsmål som kan falle forskjellig ut i forskjellige sammenhenger. Ved dødsulykker i trafikken skal det således i praksis mer til for at føreren skal domfelles for uaktsomt drap enn for at han skal bli dømt for overtredelse av det alminnelige aktsomhetspåbud i veitrafikkloven av 1965 § 3. Se bildrap.