Legaldefinisjon er en definisjon fastslått i lov.
Noen ganger velger lovgiverne å bestemme i selve lovteksten hvordan lovformuleringene skal forstås for å unngå sprikende eller utflytende forståelse av nærmere bestemte uttrykk eller vendinger i en lov. For eksempel defineres det i forbrukerkjøpsloven § 1 hva som menes med «forbrukerkjøp», nemlig «salg av ting til en forbruker når selgeren eller selgerens representant opptrer i næringsvirksomhet».
Noen legaldefinisjoner gjelder generelt. For eksempel heter det i vergemålsloven § 8: «Personer som ikke har fylt 18 år, er mindreårige.» Dette betyr at overalt i lovverket hvor man bruker ordet «mindreårig», enten det er i vergemålsloven eller andre steder, betyr det «person som ikke har fylt 18 år».
De fleste legaldefinisjoner gjelder imidlertid bare for den loven definisjonen står i. For eksempel heter det i arbeidsmiljøloven § 1-8: «Med arbeidstaker menes i denne lov enhver som utfører arbeid i annens tjeneste.» Dette betyr at ordet «arbeidstaker» kan brukes i en noe annen betydning i andre lover enn arbeidsmiljøloven.
Normalt er det for å klarlegge innholdet i uskarpe lovuttrykk at legaldefinisjoner brukes. Grunnen kan imidlertid også være at ord fra dagligtalen brukes i en helt spesiell juridisk betydning i vedkommende lov. Et eksempel er definisjonen på «vedtak» i forvaltningsloven § 2 bokstav a. Til daglig bruker vi ordet vedtak om enhver avgjørelse eller beslutning; vedtak, beslutning, avgjørelse betyr det samme. Men i forvaltningsloven § 2 bokstav a er «vedtak» slett ikke alle avgjørelser. Det er nærmere bestemte avgjørelser, definert gjennom lovkriteriene i paragrafen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.