fenomen i organisk kjemi som består i at enkelte forbindelser foreligger som en likevektsblanding av to isomere former som spontant kan gå over i hverandre. Forskjellen mellom de tautomere former består hovedsakelig i ulik plassering av et hydrogenatom. Se isomeri (strukturisomeri).
tautomeri
- Uttale
- tautomerˈi
- Etymologi
- av tauto- og -meri