(til tabula), notasjonssystem for tangentinstrumenter («orgeltabulatur») og strengeinstrumenter («lutt-tabulatur»), brukt mest på 1400 til 1600-tallet. I orgeltabulatur noteres vanligvis melodibevegelsen i hver stemme som en rekke med tonenes bokstavnavn; rytmen angis ved spesielle tegn over bokstavene og ved bokstavenes innbyrdes plassering. I lutt-tabulatur angis tonehøydene ved fingrenes plassering på gripebrettet, f.eks. tegnet inn i et linjesystem med like mange linjer som det er strenger på vedkommende instrument. Rytmen angis ved spesielle tegn over linjesystemet.