(fra gfr. sire), gammelnorsk tittel: herre; alltid brukt sammen med fornavnet. Var på 1200-tallet reservert for kanniker, men ble fra 1300-tallet også brukt om vanlige sogneprester. Fremdeles brukt på Island [utt.: ʃe:ra] som tittel (foran fornavnet) i tiltale til og omtale av prester.
sira – tittel
- Uttale
- sˈira