i antikkens Roma det styrende råd, som bestod fra forhistorisk tid, men hadde sin sterkeste maktstilling under republikken. Det hadde opprinnelig 300 medlemmer, fra Sullas tid (81 f.Kr.) 600, senere flere. Det var censorene som formelt utpekte senatorene; i praksis ble alle tidligere høyere embetsmenn medlemmer. Mye politisk erfaring ble derfor samlet i senatet, som ble det viktigste organet i staten. Det styrte utenrikspolitikken og finansene, og embetsmennene rådførte seg med senatet før viktige politiske og administrative beslutninger ble tatt. Ved møtene fikk forhenværende konsuler ordet først, og makten kom dermed til å ligge hos de eldste og mest innflytelsesrike senatorene. Under keiserdømmet mistet senatet det meste av sin innflytelse, og senator ble nærmest en ærestittel.
I en rekke moderne tokammerparlamenter er senat betegnelse på førstekammeret, f.eks. i USA og Frankrike.