reductio ad absurdum

Også kjent som
reductio in absurdum
Uttale
redˈuctio ad absˈurdum
Etymologi
lat. 'tilbakeføring til det urimelige'

betegner innen logikken:

1) Indirekte bevis, dvs. bevis for at en påstand p er sann ved at man fra negasjonen til p og andre på forhånd godtatte påstander utleder en motsigelse.

2) Bevis for at en påstand er falsk ved at man fra påstanden selv og andre på forhånd godtatte påstander utleder en motsigelse.