Proventkjøp ble i katolsk tid brukt i Norge i forsørgelsesøyemed. Ved å gi fra seg en formue i form av jordegods, landskyldsinntekt eller løsøreeffekter, skaffet man seg rett til underhold in natura for livstid. Proventkjøperen flyttet til den som påtok seg å utrede motytelsen. Proventkjøp skiller seg fra fletføring ved at det bare var en viss, nærmere avtalt del av formuen den forsørgede overtok samtidig som vedkommende bevarte sin økonomiske handlefrihet. Proventkjøp var særlig knyttet til klostervesenet.
proventkjøp
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.