Opprinnelig var portofrihet knyttet til kongen og hans embetsmenn og må ses i lys av at driften av postverket var satt bort til private fram til 1719. Den som hadde privilegiet kunne selvsagt ta betalt for all annen post, men ikke for post fra det offentlige; kongen, sorenskrivere, fogder og prester, med flere.
Fra 1719 fikk vi et offentlig drevet postvesen, og med felles, nasjonalt regnskap var det ikke naturlig å kreve opp porto for embetsmennenes tjenestekorrespondanse. Heller ikke for tunge fogdregnskap sendt inn til sentraladministrasjonen. Men så seint som i 1860 markerte departementet at post fra embetsmenn til private ikke kunne sendes portofrie.
Fra 1820 – og en tid hvor mange opplevde portoen urimelig høy, kunne portofrihet innvilges i gitte situasjoner, for eksempel til ubemidlede som skulle gjennom en rettssak; i praksis en form for rettssikkerhet. På den tid kom også ordningen med at lensmenn, prester, og andre embetsmenn kunne »«attestere» brev fra fattigfolk slik at de ble fritatt for å betale porto. Denne ordningen varte helt inn i det 20. århundre.
I andre halvdel av 1800-tallet – også etter innføringen av frimerket – økte omfanget av portofrie brev. Hjemmelen var tatt inn i postloven av 1871, og de ulike fagdepartementene kunne godkjenne brukere av portofrihet. Det ble etter hvert mange; her noen eksempler: overformyndere, sykehusbestyrere, fengselsbetjenter, ferskvannsoppsynsmenn, statsagronomer, dyrleger i armeen, samt bøker til og fra Nasjonalbiblioteket og Telegrafverkets korrespondanse.
Postverkets administrasjon var oppgitt over å bli belastet for kostnadene – uten å kunne ta betaling. Ved framlegg til ny postlov i 1887, ble det lagt inn forslag om å innføre egne tjenestemerker til bruk for offentlige etater og institusjoner, men dette fikk ikke gjennomslag. Portofriheten var på den tid avviklet i de fleste europeiske land, inklusiv Danmark og Sverige. Men i Norge fortsatte den utstrakte retten til portofrihet helt fram til 1926.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.