Forløperen for poker var det europeiske tre-kortsspillet primero fra 1500-tallet. Man bød på hånden man satt med, og hender av verdi var par, tre like og tre i samme farge, som ble kalt en flux (senere flush). I løpet av 1700-talet var byingen og bløffingen blitt inkorporert i fem-kortsspill som brag (England), poque (Frankrike) og pochen (Tyskland; pochen betyr «å bløffe»).
Franske kolonister brakte spillet til Louisiana-territoriet på 1700-tallet. Spillet spredte seg nordover langs Mississippi (særlig på elvebåter) og vestover med gullrushet. På 1820-tallet spilte man med 20 kort, og det var fire spillere. Det var følgelig ikke noe kortbytte og kun én budrunde. Det ble spilt med no limit (fixed limit er en ny oppfinnelse). Vi vet at 52 kort ble brukt i 1834, og kortbytte i draw ble innført en gang før 1850.
Borgerkrigen bidro til at spillet ble spredt over hele USA. 5-card stud oppstod omtrent på denne tiden. Wild cards (enten jokere eller definerte kort i stokken) ble introdusert rundt 1875. Lowball (der det gjelder å ha dårligst hånd) og split pot (der to spillere deler potten) ble begge innført rundt 1900.
Poker ble brakt tilbake til Europa i 1871 da oberst Jacob Schenck, USAs ambassadør til Storbritannia, forklarte spillet til en gruppe gentlemen som inkluderte medlemmer av hoffet. En hertuginne fikk Schenck til å skrive ned reglene, som hun fikk trykket opp privat og distribuert ved Victorias hoff. Selv om spillet var populært der på 1870-tallet, spredte det seg ikke i Storbritannia og på kontinentet før på 1910-tallet, og da utvilsom godt hjulpet av amerikanske soldater som deltok i første verdenskrig. De første hundre årene var det bare menn som spilte poker, men fra 20-tallet av deltok også kvinner og mennesker fra alle samfunnsklasser.
Hold'em oppstod i Robstown nær Corpus Christi rundt første verdenskrig. Det ble introdusert i Dallas i 1925. Varianten omaha (hvor man har fire private kort istedenfor to, men hvor man er nødt til å bruke to fra hånden og tre fra bordet) ble introdusert i Las Vegas i 1982 og i London i 1984. En vanlig variant av omaha er omaha high-low, hvor beste og dårligste hånd deler potten, men dette slår bare inn når dårligste hånd ikke er bedre enn åtte på topp. Man må ikke bruke samme kortpar til høy og lav, så én spiller kan vinne både høy og lav.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.