stjerneskuddsverm eller -skur, et økt antall stjerneskudd som opptrer til samme tid. Svermen kan vare fra ett døgn til noen uker. Antall stjerneskudd i en sverm kan variere hver gang den observeres.
Strømmer av meteoroider beveger seg i ellipsebaner rundt Solen. En meteorsverm oppstår hvis jordbanen skjærer en slik bane og Jorden trenger inn i strømmen. Opptrer svermen på et bestemt tidspunkt hvert år, er meteoroidene fordelt utover i banen; opptrer de med flere års mellomrom, er de konsentrert i et større eller mindre område.
Da meteoroidene beveger seg parallelt gjennom rommet, vil svermen pga. perspektivvirkningen synes å stråle ut fra et bestemt punkt på himmelen, radiant. Svermen får vanligvis navn etter det stjernebilde hvor radianten ligger. Man har kunnet identifisere meteoroidestrømmer med rester av oppløste kometkjerner; et kjent eksempel er Bielas komet. Planetene kan av og til forstyrre banen for en meteoroidestrøm slik at en meteorsverm opphører, på den annen side kan de også føre nye ukjente strømmer inn mot Jorden.
Et utvalg store årlige meteorsvermer med kometer
| Maksimumaktivitet | Antall per time | Tilhørende komet | |
| Quadrantidene | 3. jan. | 50 | ? |
| Lyridene | 21. apr | 10 | 1861 I |
| Eta Aquarid | 04. mai | 20 | Halley (?) |
| Delta Aquarid1 | 30. jul | 30 | – |
| Perseidene | 12. aug. | 50 | 1862 III |
| Orionidene | 22. okt. | 20 | Halley (?) |
| Tauridene1 | 1. nov. | 10 | Encke |
| Leonidene | 17. nov. | var. | Temple |
| Geminidene | 14. des. | 50 | ? |
| Ursidene | 22. des. | 5 | Tuttle |
1To skurer