lys (symbolikk, betydning)

Lys har en sterk betydning i kulturhistorien med mange symbolske betydninger innen både kunst, religion og språk.

I religioner der lyset fremstilles som åpenbaring av en høyere skaperkraft, får vekslingen mellom lys og mørke ofte en moralsk dimensjon. Kristendommen har tydelige trekk av inderliggjort lysreligion. Dette kommer frem både i Bibelen og i den kirkelige liturgien, og det gjenspeiles også i folkelig-liturgiske skikker som å ha ttente lys på gravsteder, på juletreet og på festbordet.

Ordspråket ex oriente lux («lyset kommer fra Østen») er ett eksempel på at lys står for visdom, forbundet med klarhet og stringens. Et lysende klart eller soleklart bevis er samtidig et strengt bevis. På den annen side blir lys som uttrykk for deltagende interesse (kjærlighet) også forbundet med sjelelig varme. Uttrykk som «et lyst sinn» og «lys til mote» står for positive og optimistiske personlighetstrekk.

Utviklingen av europeisk maleri har i særlig grad vært opptatt av lyset som billedmotiv. Utviklingen har gått gjennom typiske faser, fra bysantinsk mosaikk gjennom middelalderens gullgrunn og det særegne lys/mørke-maleriet (clair-obscur) ved overgangen til den nyere tid. I denne perioden og i det etterfølgende stilleben-maleri (nature morte), som nådde sitt høydepunkt på 1600-tallet, løp interessen for lyset parallelt med utviklingen av klassisk geometrisk optikk og befruktet utviklingen av fysikkens forståelse av lyset.