sykdommer som skyldes unormal vekst av celler i en organisme.
Normal cellevekst
Kroppens organer er bygd opp av celler, og det foregår en stadig prosess med celledød og cellefornyelse i mange organer. Se apoptose og celledeling. I huden vil f.eks. overflatecellene etter hvert dø og skalle av. De blir erstattet av nye celler som dannes i det underste laget av overhuden. Det samme skjer i magesekken, i tarmene og benmargen, som produserer hvite og røde blodceller. I store organer, som lever og nyrer, foregår også celledød og cellefornyelse, men ikke på langt nær så raskt som i huden, benmarg og tarm.
Etter et benbrudd blir en naturlig reparasjonsprosess satt i gang. Cellene på bruddstedet blir mer aktive enn vanlig, mange celler deler seg. Det dannes nytt bruskvev som et slags loddemateriale. Dette blir senere til fast benvev, og bruddet blir solid tilhelet. Når bruddet er grodd, stopper cellenes sterke deling og vekst. Normal cellefornyelse og celledød er balansert og kontrollert.
Organismen har også full kontroll med at de forskjellige celler ikke vokser ut over sine naturlige grenser. Den normale organisme har kontroll over hvor hurtig veksten skal foregå, og evne til å starte reparasjonsprosesser når vev er skadet eller gått tapt. Kontrollmekanismen er meget innviklet og avhenger av flere faktorer. Vi vet at hormoner og vekstregulerende substanser, chaloner, har stor betydning for vekst og vekstkontroll. Normale celler holder seg innenfor sine naturlige enemerker eller grenser. Epitelcellene i overhuden vokser bare der, og det nydannede, normale benvev vokser ikke ut i musklene omkring benet.