Skihopping er opprinnelig en nordisk skigren der man konkurrerer i å hoppe lengst på ski i en hoppbakke. Hoppsporten regnes for å ha sitt opphav i Morgedal i Telemark, og Norge har historisk sett vært blant de fremste hoppnasjonene.
hopprenn
Den første norske offisielle skihoppkonkurransen skal ha vært arrangert i Trysil i 1862. I Norge fikk vi seinere de berømte Husebyrennene (1879), som ble avløst av rennene i Holmenkollen fra 1892. Det ble en ledende hoppbakke både nasjonalt og internasjonalt. Hoppsporten samlet tidlig mange publikummere, noe som delvis skyldes at den foregikk på et begrenset, oversiktlig område.
Skihopp kjennetegnes ved at hopperne renner ned et ovarenn før de tar sats på hoppkanten. Dette regnes som det kritiske og avgjørende punkt for å kunne hoppe langt. Hopperen flyr deretter over hoppkulen og deler av unnarennet, før hoppet avsluttes med en landing med telemarknedslag (ned i knestående og med den ene foten foran den andre). I skihopp gis det karakterer for både lengde og stil. Fra 2010 gis det også poeng eller poengtrekk for bestemte værforhold, og hvor man starter ovarennet fra.
Det har vært utført ulike hoppstiler gjennom historien. Noen av disse har vært telemarkstilen, kongsbergknekken, V-stilen og i dag dykkstilen.
Skihopping foregår i ulike bakker, som småbakke, mellombakke, normalbakke, storbakke og skiflyging. Bakkenes størrelse betegnes med avstanden fra hoppet til det sted i unnarennet (etter at overgangskurven til sletta har begynt) hvor fallet er 32 grader. For normalbakker skal avstanden være 85–109 meter (i OL og VM 100 meter), for store bakker over 110 meter (i OL og VM minst 125 meter) og for skiflygingsbakker over 185 meter.
Holmenkollbakken er blant de mest berømte innen hoppsporten, mens den mest prestisjefylte konkurransen er Hoppuka, der det konkurreres i fire hoppbakker – to i Tyskland og to i Østerrike.
Skihopp kan foregå i tre konkurranseformer; individuelt, som lag eller kombinert (hopp og langrenn). I nyere tid har man også begynt å arrangere en blandet konkurranse hvor to menn og to kvinner fra samme nasjon konkurrerer på lag.
Man hopper to tellende omganger (pluss eventuell kvalifiseringsomgang og prøveomgang) hvor poeng for lengde og stil summeres. Fem stildommere gir karakter (maksimum 20) for hvert hopp, der laveste og høyeste karakter strykes. Om sommeren benyttes hoppbakker med porselensspor i tilløpet og plastdekke i unnarennet.
Kvinner fikk sent tilgang til hoppbakken. Det var ikke før i 2009 at det første VM for kvinner ble arrangert. Den norske skihopperen Anette Sagen var blant dem som ledet an i kampen for skihopp for kvinner.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.