grottevind

I grotter med mer enn én inngang har man luftbevegelse som følge av temperaturforskjeller. Vindretningen er sesongbetinget. Dette er tilfelle med de såkalte dynamiske isgrotter (se Balchventilasjon).

Grottevind kan også skyldes eksterne trykkforandringer når volumet av grotten er svært stort i forhold til åpningen. For en grotte med beregnet volum på 300 000 m³ vil f.eks. en trykkforandring på overflaten på 5 millibar per time føre til en vindhastighet i inngangen på mindre enn 0,5 m/sek. Når man ofte registrerer betydelige vindhastigheter i slike grotter betyr det at grottenes volum er vesentlig større enn det man har kunnet beregne. Noen grotter «puster» på denne måten, med registrerte vindhastigheter på mer enn 14 m/sek (ca. 50 kilometer i timen), slik som i enkelte trange partier i Lechuguilla-hulen i New Mexico, USA. Karakteristisk nok finner en ofte at «pusterytmen» er noe forsinket i forhold til de eksterne trykkforandringene.

Andre grotter oppviser regelmessig «pusting», men innpust og utpust har bare varighet på noen sekunder eller minutter og er atskilt av lengre perioder uten luftbevegelser. Et eksempel er «Breathing Cave» i Virginia, USA, som har en periode på ca. 4 minutter. En tenker seg at slike høye frekvenser skyldes resonanseffekter av samme type som de en får når en blåser på tvers av åpningen på en brusflaske. Forskjellen ligger i at grotten har et meget større resonansvolum og derfor vil ha en lavere frekvens.

Luftbevegelse i grotter kan også skyldes pumpeeffekt fra rennende vann (fossefall).