Granatkardesk er et artilleriprosjektil (en artilleri-granat), bestående av en metallbeholder fylt med et stort antall kuler eller fragmenter. Etter at kardesken er skutt ut vil den åpne seg, og innholdet spres. Disse elementene kan også være jernfragmenter, ofte kalt shrapnel (oppkalt etter oppfinneren).

Faktaboks

Uttale
granˈatkardˈesk
Etymologi
kardesk kommer via tysk Kartätsche fra italiensk cartoccio

Granatkardesken ble oppfunnet i 1804 av den britiske generalen Henry Shrapnel (1761–1842), og var ment for virkning mot levende mål.

Selve prosjektilet er en sylindrisk hylse (bøssing) med tynne vegger og et påskrudd hode med brannrør. Dette bringer granatkardesken til sprengning i luften, før nedslaget. Ved sprengningen drives fyllekulene ut over målet, på samme måte som fra en haglpatron.

Under den første verdenskrig var granatkardesken det lette feltartilleris hovedprosjektil, men gikk siden mer og mer av bruk, da den er komplisert å framstille.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg