barkhauseneffekt – Store norske leksikon

Barkhauseneffekt er en akustisk støy som oppstår når et jernstykke anbringes inne i en spole som er koblet til en høyttaler gjennom en forsterker, og man beveger en magnet i nærheten av jernet i spolen. Da kan man høre en knitrende lyd i høyttaleren. Dette kalles også barhausenstøy. Effekten kan utnyttes blant annet for å avdekke svakheter og skader i magnetiske materialer.

Faktaboks

Også kjent som: barkhausenstøy

Effekten ble oppdaget av den tyske fysikeren Georg Heinrich Barkhausen i 1919.

Fysisk mekanisme

Effekten skyldes at når et ferromagnetisk stoff, for eksempel jern, forandrer sin magnetiske tilstand, så skjer dette ikke som en kontinuerlig prosess, men ved at små områder (domener) plutselig skifter magnetiseringsretning. Barkhausereffekten skyldes induksjonsstøt i spolen hver gang et domene forandrer sin magnetiske tilstand.

Anvendelser

Graden av barkhauserstøy avhenger blant annet av mengden av urenheter i et materiale. Derfor kan barkhausereffekten brukes til å avdekke svakheter og urenheter i magnetiske materialer som kan ha sammenheng med materialtretthet etter lengre tids mekaniske belastninger. Dette har vært brukt for eksempel i sammenheng med kjernereaktorer.

Barkhauseneffekten har også vært utnyttet til å undersøke graden av skader i tynne filmer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Elektromagnetisme

Johannes Skaar

Professor, Universitetet i Oslo