Svend 2 Estridssøn

konge fra 1047, i sagaene kalt Svein Estridsson, sønn av Svend Tveskægs datter Estrid og den dansk-engelske stormann Ulf jarl. Svend arvet store gods i Skåne etter sin mor og levde som ung flere år ved den svenske konge Anund Jakobs hird. Da den norske Magnus den gode ble valgt til dansk konge, reiste Svend opprør, ble slått og flyktet til Sverige. Etter Magnus' død 1047 ble Svend konge, men inntil 1064 måtte han slå tilbake en rekke angrep fra Harald Hardråde. Bortsett fra et mislykket hærtog til England 1069–70 hadde Danmark fred resten av hans styringstid. Svends største innsats var innenrikspolitisk. Han prøvde å skaffe en solid basis for kongemakten gjennom samarbeid med kirken. Søkte samarbeid med erkebiskop Adalbert av Bremen og fikk sammen med ham gjennomført Danmarks inndeling i 9 stift. Svend skal ha vært opptatt av å øke kronens inntekter og styrke rettssikkerheten. Adam av Bremen skildrer Svend som en klok og kultivert mann, men skjemmet av løslevnet. Sagaene gir også et sympatisk bilde av den likevektige kongen.