Det var Oslo Høyres «grand old man» Rolf Stranger som brakte Per Ditlev-Simonsen inn i politikken. Rekrutteringen innen Høyre kom på den tiden vesentlig fra ungdomsorganisasjonene Unge Høyre og Den Konservative Studentforening, og Stranger var opptatt av at partiet også måtte få «nytt blod» fra det pulserende næringsliv. De store næringsorganisasjonene var under sterk innflytelse av organisasjonen Libertas, som var misfornøyd med Høyres innsats for et fritt næringsliv. Libertas oppfordret organisasjonene til å ansette politiske talenter, som så skulle frigjøres og mot god betaling gå aktivt inn i politisk arbeid på kommunalt og statlig plan. Høyres ledelse gikk sterkt i rette med Libertas. Ditlev-Simonsen tok også, tross sin tilknytning til rederbransjen, standpunkt mot Libertas; ingen skulle kunne kjøpe seg politisk makt og innflytelse.
1973 ble Per Ditlev-Simonsen innvalgt på Stortinget som 3. vararepresentant fra Oslo og gjenvalgt 1977 som 1. vararepresentant. Særlig i den andre perioden møtte han hyppig, og ved stortingsvalget 1981 kom han inn som fast representant. 1985 ønsket han ikke å stille opp til valg, til stor skuffelse for mange innen partiet.
Men hans politiske interesse og aktivitet sluttet ikke med dette. 1985 ble han styreformann i statsbedriften Norsk Jernverk. Bedriften stod foran en sterkt tiltrengt omstrukturering, og Ditlev-Simonsens hovedoppgave ble å gjennomføre flytting av hovedkontor og all produksjon til Mo i Rana. Dette vakte naturlig nok motstand i Oslo, som hadde tapt mange industriarbeidsplasser. I realiteten ble Christiania Spigerverk – en av byens gamle hjørnestensbedrifter, som Jernverket hadde overtatt fra Elkem samme år – da nedlagt. Da oppdraget var fullført 1988, ble han «takket» av Arbeiderpartiet ved å måtte gå ut av Jernverkets styret. Ditlev-Simonsen var varamedlem i styret i Nordiska Investeringsbanken 1985–92, deretter fast styremedlem til 1996.
Per Ditlev-Simonsen kom inn i Oslo bystyre og formannskap ved kommunevalget 1975 og ble sittende i to perioder. Han var medlem av helserådet og Helse- og sykehusutvalget (varaformann 1976–79), i en tid hvor de kommunale sykehusene i Oslo gjennomgikk en omfattende utbygging og modernisering. 1982 etterfulgte han Jan P. Syse som formann i Oslo Høyre, et verv han innehadde til 1988. Dette vervet brakte ham også inn i Høyres sentralstyre, hvor han satt til 1991.
1989 dannet Jan P. Syse en borgerlig samlingsregjering, og han bad Per Ditlev-Simonsen gå inn i regjeringen som forsvarsminister. Ditlev-Simonsen var fra ungdommen av opptatt av Forsvaret, og med oppvekst og studier i USA var han en sterk tilhenger av det transatlantiske perspektiv i sikkerhetspolitikken. Hans tid som forsvarsminister ble preget av Berlinmurens fall og Tysklands gjenforening. Dette krevde nytenkning om Forsvarets utvikling, og Ditlev-Simonsen tok initiativet til å opprette en forsvarskommisjon, med Kåre Willoch som formann.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.