Niels Rosenkrantz – Store norske leksikon

Faktaboks

Niels Rosenkrantz

Født

9. september 1757, Øyestad (nå Arendal)

Død

6. januar 1824, København, Danmark

Virke

Embetsmann og diplomat

Familie

Foreldre: Major Otto Christian Rosenkrantz (1727–85) og Karen Johanne Rønning (1719–79).

Gift 1791 i St. Petersburg, Russland med Varvara («Varinka») Aleksandrovna fyrstinne Vjazemskaja (22.5.1774–9.10.1849), datter av Aleksandr Aleksejevitsj fyrst Vjazemskij (1727–93) og Jelena Nikititsjna fyrstinne Trubetskaja (1745–1832).

Sønnesønns sønnesønns sønnesønns sønn av Otte Holgersen Rosenkrantz (ca. 1488–1525; se NBL1, bd. 11); bror av Marcus Gjøe Rosenkrantz (1762–1838).

Niels Rosenkrantz var en dansk-norsk embetsmann og diplomat. Fra 1782 var han i dansk utenrikstjeneste. I 1787 var han resident i Warszawa og fra 1790 var han vekselvis i Berlin og St. Petersburg frem til 1808. Fra 1810 til sin død var han utenriksminister i en for Danmark turbulent tid, og det falt i hans lodd å gjennomføre den politikken som førte til at den dansk-norske staten gikk i oppløsning.

Parallelt hadde Rosenkrantz en karriere som hoffembetsmann. Han fikk i 1808 rangtittelen geheimekonferensråd. Rosenkrantz var også en betydelig godseier, og bror av embetsmann og politiker Marcus Gjøe Rosenkrantz.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Norges historie fra 1814 til 1884

Knut Dørum

Professor i historie, Universitetet i Agder